Episode 1: Hva skjer om jeg får støt i hele kroppen?

I dag skal vi utforske et skikkelig spennende spørsmål. Det startet da Max, som er 7 år, fikk et lite støt i fingeren sin da vi gikk ut av et fly. Midt i regnet, mens vi hastet inn på flyplassen, spurte han meg: «Hva skjer om jeg får støt i hele kroppen?».

Jeg svarte noe sånt som: «Hmm, da dør du... eller... det kommer jo litt an på...». Ikke veldig oppklarende, eller hva? Så i dag skal vi finne ut hva som faktisk skjer. Vi skal snakke om hvorfor vi får støt, hva elektrisitet er, hva som er farlig, og dere skal til og med få noen forslag til utfordringer dere kan gjøre hjemme. 

Hva er elektrisitet?

Så, først: Hva er egentlig elektrisitet? Vi kan starte med å si at det finnes to typer elektrisitet. 

Tenk deg en maurtue, full av bittesmå maur som løper rundt. Maurene er som elektroner, elektroner er små partikler som finnes i alt rundt oss: i deg, meg, bordet, ballonger og til og med i lufta. 

Maurene kan enten romstere rundt inne i tua. Eller så kan de være på marsj over kjøkkengulvet eller ute i skogen. Da ofte i en lang rekke. Når maurene bare løper rundt inni tua og ikke forlater den, er det som statisk elektrisitet, elektronene er der, de beveger seg, men de beveger seg ikke jevnt fra et sted til et annet. 

Men hvis maurene begynner å marsjere i en lang rekke fra maurtua til et annet sted, blir det som elektrisk strøm. Elektronene beveger seg jevnt i én retning, og det er dette som kan drive ting som lyspærer og lade telefoner. Elektrisk strøm er derfor som en maursti som hele tiden flytter energi fra ett sted til et annet.

Statisk elektrisitet og magneter

La oss snakke litt mer om statisk elektrisitet og bruke noe dere kanskje kjenner til, en magnet. Har du lagt merke til hvordan en magnet kan dra til seg ting som spiker eller binders? Og kan henge på kjøleskapet. Når en magnet kommer nær noe som kan tiltrekkes av den, så hopper tingene mot den.

Har du prøvd å feste en ballong på en vegg etter å ha gnidd den mot håret? Ballongen fungerer litt som en magnet, men i stedet for å tiltrekke metall, tiltrekker den noe som heter elektroner. Altså maurene i forrige eksempel. Ballongen har altså samlet opp ekstra elektroner fra håret ditt. Dette gjør at ballongen og veggen tiltrekker hverandre, akkurat som en magnet med metall. Dette er statisk elektrisitet eller «stillestående elektrisitet». 

Den andre typen elektrisitet er elektrisk strøm. Du husker, der maurene går i marsj. Andre navn for dette er «elektrodynamikk» eller litt enklere «elektrisitet i bevegelse», fordi elektronene beveger seg jevnt gjennom ledninger og får lyspærer til å lyse. Det er denne typen elektrisitet som kan være farlig. 

Men hvorfor kan ikke statisk elektrisitet tenne en lyspære? Det er fordi statisk elektrisitet bare skjer i korte, små hopp, som en gnist. For å få en lyspære til å lyse, trenger vi en jevn og stabil strøm av elektrisitet, ellers hadde kanskje lyspæra bare blinket. 

Hvorfor får vi støt?

Når Max fikk støt fra flyet, var det faktisk på grunn av statisk elektrisitet. Kroppen hans hadde samlet opp elektroner mens vi gikk gjennom flykabinen. Husker du hvordan vi snakket om ballongen som blir ladet når den gnis mot håret? Det samme skjedde med Max, bare at det var klærne og skoene hans som gned mot gulvet og setene. Da han tok på metallet på døren, fikk alle de ekstra elektronene sjansen til å hoppe over til døren, og det lagde et lite «zapp»!

Dette skjer ofte om vinteren, fordi luften er tørr, og det hjelper elektronene å samle seg opp og hoppe fra ett sted til et annet. Det er også grunnen til at vi får støt når vi tar av en ullgenser eller går med ullsokker på et teppe. Har du noen gang prøvd å gni føttene på et teppe og deretter ta på noen? Da merker du hvor gøy, eller irriterende, statisk elektrisitet kan være!

Hva skjer i kroppen når vi får støt?

Et lite støt fra statisk elektrisitet går raskt gjennom huden din, men det stopper der. Det kan føles som et lite prikk eller en skvett. Men visste du at statisk elektrisitet også kan bli veldig kraftig? For eksempel, hvis du står nær en tank som inneholder brennbar gass, kan en gnist fra statisk elektrisitet faktisk starte en brann eller eksplosjon! Derfor bruker folk som jobber med slike ting spesielle klær og sko som leder bort elektrisitet. Men i normale forhold er det ekstremt uvanlig at en så stor mengde elektroner kan samles opp at det kan gjøre noen særlig skade, dette er fordi strømmen vil stanse på hudoverflaten, ikke gå gjennom kroppen. 

Men man kan også få støt fra elektrisk strøm. Dette er mye farligere. For i motsetning til statisk elektrisitet som bare hopper og så roer seg igjen, vil den jevne flyten av strøm fra elektrisk strøm kunne gjøre stor skade i kroppen. Og som jeg svarte Max på flyplassen, da kan du dø. Dette kan forstyrre rytmen til hjertet ditt eller skade andre muskler, avhengig av hvor sterk strømmen er. Dette er fordi strømmen går inn i kroppen, og finner så den enkleste veien ut igjen. Og det er ruten gjennom kroppen, samt hvor mye strøm det er snakk om, som avgjør hvor farlig det er og utfallet av støtet. Dette er hvorfor det er så utrolig viktig at vi aldri leker med stikkontakter eller ledninger. For det kan gå så fryktelig galt om uhellet er ute. 

Stun guns

Har du hørt om stun gun, taser eller på norsk strømpistol? Det er et hjelpemiddel som voksne (som politi eller vakter) kan bruke hvis de må stoppe noen. Kanskje en som løper fra politiet. Da kan de bruke strømpistolen til å gi et kort, elektrisk støt. Støtet gjør at kroppen plutselig ikke hører etter, armene kan bli slappe, beina svikter, og det går ikke an å røre seg.

Det skjer fordi strømpistolen sender ut elektrisk strøm på en spesiell måte. Den gir et støt som har veldig mye fart, så elektronene spruter av gårde som små, usynlige lyn. Men det er ikke så mange av dem på én gang, det er på en måte noen få maur som spurter så fort de kan. Det er nok til at hjernen blir forvirret og ikke klarer å sende riktige beskjeder til musklene. 

Hva med lyn?

Har du noen gang lurt på hva lyn egentlig er? Lyn er en gigantisk versjon av statisk elektrisitet. Inne i skyene gnir små is- og vannpartikler mot hverandre når skyene beveger seg, og dette skaper en enorm opphopning av elektrisk ladning. Skyen blir som en stor, elektrisk ladet ballong, men med mye mer kraft.

Når forskjellen i ladning mellom skyen og bakken blir for stor, vil elektronene hoppe for å balansere ladningen. Denne hoppingen skjer som et lyn, et kraftig lysglimt som beveger seg lynraskt mellom skyen og bakken eller mellom to skyer. Temperaturen i et lyn kan bli over 30 000 grader Celsius, som er fem ganger varmere enn overflaten på solen!

Lyn er utrolig kraftig og velger alltid den enkleste veien til bakken. Dette er ofte det høyeste punktet, som trær eller bygninger, men ikke alltid. Lynet kan også treffe lavere objekter, som mennesker, hvis de leder strøm bedre enn omgivelsene. Derfor har mange bygninger lynavledere som leder lynet trygt ned i bakken og beskytter mot skader.

Selv om lyn er farlig, overlever faktisk rundt 90 % eller 9 av 10 av de som blir truffet. Mange kan få brannsår eller nerveskader, men bare 10 % mister livet, ofte fordi strømmen gjør at hjertet stopper. De fleste som mister livet befinner seg i tropiske områder hvor tordenvær er vanlig, som i India, Brasil og Kongo. I Norge derimot, er lyn svært sjeldent, og dødsfall skjer nesten aldri.

Utfordringer

Nå er det tid for noe gøy! Jeg utfordrer deg til å prøve ett eller flere av disse morsomme utfordringene hjemme.

1. Utfordring 1: Gni en ballong mot håret ditt. Kan du få håret til å stå opp eller ballongen til å feste seg til veggen?

2. Utfordring 2: Riv opp papirbiter og gni en plastlinjal eller ballong mot en ullgenser. Kan du få papirbitene til å hoppe?

3. Utfordring 3:  Lag et potetbatteri med en potet, en sinkspiker og en kobbertråd. Klarer du å få en lyspære til å lyse?

   
   

Oppsummering

Så, hva har vil lært om hva som vil skje om vi får støt i hele kroppen. Statisk elektrisitet klarer ikke under normale forhold å bygge seg opp så mye at det vil være mulig å få støt gjennom hele kroppen. Det vil stanse på hudoverflaten og er helt ufarlig. Med mindre det kommer fra lyn, som er en gigantisk versjon av statisk elektrisitet. Da kan det gå fryktelig galt, men det går som regel fint det også. Men hvis støtet kommer fra elektrisk strøm, går elektronene jevnt gjennom kroppen og kan skade hjertet, musklene eller nervesystemet. Hvor farlig det er, avhenger av hvor mye og hvor rask strømmen er og hvilken vei den tar gjennom kroppen, men man kan dø av dette. 

Forresten - Visste du at vi mennesker også har elektrisitet i kroppen? Hjernen din sender elektriske signaler til musklene dine for å få deg til å bevege deg. Så på en måte er vi som små elektriske maskiner!

Hva skjer om du får støt i hele kroppen? I denne episoden lærer du om elektrisitet, lyn og hvorfor noen støt bare kiler, mens andre kan være farlige.