Episode 18: Hvorfor feirer vi 17 mai!
- 17. mai
- 8 min lesing
Oppdatert: 19. mai
17. mai er den beste dagen i året, det syns hvertfall jeg. Musikk, kaker, barnetog, flagg og masse hyggelige og glade mennesker som feirer. Vi sier ofte at vi feirer Norges bursdag, og vi gratulerer hverandre med dagen. Men det vi egentlig feirer er Norges grunnlovsdag.
En grunnlov er den viktigste loven et land har. Det er den som bestemmer hvordan landet skal styres, hvem som bestemmer, og hvilke rettigheter mennesker i landet har, altså ting alle mennesker som bor i landet har krav på. Grunnloven er den aller øverste loven i Norge, og når nye lover lages må det alltid sjekkes at det passer sammen med grunnloven.
Men for å forstå hvorfor vi begynte å feire at vi har en grunnlov og hvorfor vi feirer det år etter år, må vi spole langt tilbake. For Norge har ikke alltid bestemt over seg selv, nemlig.
Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, fikk vi for første gang på veldig, veldig lenge mulighet til å styre landet vårt selv. Hvert fall nesten. Helt siden 1380 hadde Norge hatt samme konge som Danmark, og Sverige var også med en stund. Fra da var Norge tett bundet til Danmark i flere hundre år, i en union hvor Danmark var sjåfør, og Norge satt i baksetet. En union den gangen betydde at flere land hadde samme konge, og det kan ikke helt sammenlignes med dagens unioner som EU, som er et samarbeid mellom selvstendige europeiske land.
I 1814 hadde Europa vært gjennom en stor krigstid som kalles Napoleonskrigene. Kongeriket Danmark-Norge var på den tapende siden, og da det ble skrevet en fredsavtale måtte kongen gi Norge til Sverige. Den danske kongen sendte bud til Norge om at dette skulle vi fredelig gå med på. Men det likte ikke den danske prinsen Christian Frederik, for han hadde store planer om å bli konge i Norge. Så han tok initiativ til at det skulle velges menn fra forskjellige steder i Norge, som skulle snakke på vegne av folk der de kom fra. De var 112 menn, og de samlet seg på Eidsvoll for å lage en grunnlov. De var selvfølgelig ikke enige om alt, men de bestemte at Norge ikke lenger bare skulle kunne kastes frem og tilbake mellom andre land: Norge skulle ha egne lover, et eget Storting, og makten skulle ikke ligge hos én person alene, men deles. Det var begynnelsen på demokratiet, altså måten Norge styres på i dag. Men mye har skjedd siden den gang altså.
Grunnloven ble signert 17. Mai 1814, og samme dag ble Christian Frederik, altså den danske prinsen, valgt til Norges konge. Men Sverige godtok ikke bare dette. Det ble en kort krig, og Norge måtte likevel inn i union med Sverige. Men, Norge fikk beholde Grunnloven sin, med noen endringer og vi fikk beholde Stortinget. Det gjorde at Norge kunne bestemme ganske mye selv, selv om vi delte konge med Sverige. Men siden vi måtte dele konge med Sverige, måtte Christian Frederik reise hjem til Danmark etter mindre enn 5 måneder som konge av Norge, og senere ble han faktisk konge av Danmark
Norge forble i union med Sverige i nesten hundre år, men gjennom hele denne tiden ønsket mange i Norge stadig mer selvstyre. Etter mange år med krangling ble en sak om konsulater ekstra viktig. Konsulater var kontorer i andre land som hjalp norske skip og handelsfolk. Stortinget ville at Norge skulle ha sine egne konsulater, men kongen, som var konge både i Norge og Sverige, nektet å godkjenne dette. Da gikk den norske regjeringen av i protest.
Ifølge Grunnloven måtte kongen styre Norge gjennom en norsk regjering. Men da regjeringen gikk av, klarte ikke den svenske kongen å finne noen ny regjering, fordi nesten alle norske politikere støttet Stortinget i denne saken. Da sa Stortinget: Hvis kongen ikke klarer å skaffe Norge en regjering, fungerer han ikke lenger som norsk konge. Og siden unionen med Sverige først og fremst handlet om at Norge og Sverige hadde samme konge, erklærte Stortinget unionen oppløst 7. juni 1905. Etterpå stemte folket ja til at Norge skulle være et kongerike, og Stortinget valgte den danske prins Carl til konge. Han tok det norske kongenavnet Haakon 7. Det navnet tok han fordi det var Norsk tradisjon, og fikk det nye selvstendige Norge til å henge sammen med gammel norsk historie, fra før unionene med Danmark og Sverige.
Så 17. mai er ikke helt en bursdagsfeiring, for strengt talt er Norge mye mye eldre enn grunnloven. Men vi feirer at Norge fikk sin egen grunnlov, som til slutt hjalp oss å finne selvstendighet, selv om det tok nesten hundre år.
Hvorfor ser det norske flagget sånn ut?
Et flagg er egentlig bare et tøystykke, men samtidig er det mye mer enn det. Det er et symbol. Litt som at en fotballdrakt viser hvilket lag du spiller på, eller heier på, viser flagget hvilket land vi hører til. Det sier: Dette er oss. Dette har vi sammen.
Norge har ikke alltid hatt det flagget vi har i dag. Da Norge var i union med Danmark, brukte vi det danske flagget. Etter 1814, da Norge fikk sin egen grunnlov, fikk Norge et eget flagg som fortsatt lignet veldig på det danske, men med den norske løven i hjørnet. Det ble kalt Løveflagget. Men mange mente at Norge trengte et tydeligere eget flagg. Vi hadde fått egen grunnlov og eget Storting, og selv om vi var i union med Sverige, var vi ikke svenske. Og vi var heller ikke danske lenger.
I 1821 vurderte Stortinget 18 ulike flaggforslag, blant annet med løver, kors og ulike fargekombinasjoner, før de valgte forslaget fra Fredrik Meltzer, som var en av de 112 mennene på Eidsvoll i 1814.
Flagget ble det du kjenner i dag: rødt, hvitt og blått, med et kors slik mange nordiske flagg har. Det røde og hvite minnet om Danmark, det blå kunne minne om Sverige, og samtidig var rødt, hvitt og blått farger mange forbandt med frihet. Meltzer mente at Norge burde ha nettopp frihetens farger. Derfor viser flagget både at Norge hører til i Norden, at vi har historie med Danmark og Sverige, og at Norge ønsket å være et fritt land med sin egen historie.
Hvorfor har vi flagglover og flaggregler?
Siden flagget er et symbol på hvem vi er og hvor vi hører til, betyr det mye for mange. Derfor har vi laget felles regler for hvordan flagget skal se ut og behandles. Dette passer vi på via tre ulike ting: flaggloven, flaggforskriften og flaggskikk.
Flaggloven bestemmer hvordan flagget skal se ut, med riktig rødt, hvitt og blått kors. Det er litt som en oppskrift, så alle lager det norske flagget likt.
Flaggforskriften forteller oss når på dagen flagget skal heises opp og fires ned på offentlige bygninger, som skoler, rådhus og andre steder som tilhører staten eller kommunen.
Mens flaggskikk er det vi følger hjemme. Flaggskikk er vaner og tradisjoner mange tror er bestemt i Norges lover, men som egentlig bare er regler vi har laget for oss selv for å vise respekt for flagget. Blant annet prøver man å følge ca de samme tidene for å heise opp og fire ned flagg hjemme, som man følger på offentlige bygninger. Men det er ingen som hadde fått bot eller annen straff, om de glemte det. Mange passer også på at flagget aldri sleper i bakken; det har du sikkert fått beskjed om når du går i barnetog. Det er også ikke innafor å bruke et flagg som duk, teppe eller vaskefille. Og hvis et flagg er blitt gammelt, hullete eller ødelagt, pleier mange å klippe det opp eller brenne det, i stedet for å kaste det rett i søpla, for ingen vil se et symbol på hvem vi er, kastet på søppeldynga.
Nasjonalsangen og andre symboler
Flagget er et av de viktigste symbolene vi har, men det er ikke det eneste. Et symbol kan være en ting, en sang, et plagg, en lyd eller en tradisjon som minner oss om noe større enn oss selv.
Nasjonalsangen vår, “Ja, vi elsker dette landet”, er et sånt symbol. Den ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, en av Norges mest kjente forfattere, og ble for første gang framført offentlig i forbindelse med Grunnlovens 50-årsjubileum i 1864. Sangen ble raskt tatt i bruk som Norges nasjonalsang, og har siden vært brukt når Norge skal vises fram eller feires: når norske idrettsutøvere deltar i internasjonale mesterskap, når noen vinner gull for Norge, når kongefamilien er på store seremonier, når barn og voksne samles på 17. mai, og når vi markerer viktige øyeblikk for landet vårt. Men det var faktisk først i 2019 at stortinget vedtok at “Ja, vi elsker dette landet” skulle være Norges offisielle nasjonalsang. Før dette hadde vi faktisk ikke en offisiell nasjonalsang.
Uansett. Når mange mennesker synger nasjonalsangen sammen, på 17. mai, på en skole, før en fotballkamp eller under en seremoni, blir sangen nesten som et flagg du kan høre. Den minner oss om Norge, historien vår og følelsen av å høre til.
Vi har også andre symboler. Bunad kan vise hvor i landet du kommer fra. Riksvåpenet, med den norske løven, brukes av staten og viser Norge på en mer høytidelig måte. Kongen er også et symbol, ikke fordi han bestemmer, men fordi han representerer landet vårt.
Hvorfor feirer vi 17. mai slik vi gjør?
I mange land feires nasjonaldagen med store militærparader, soldater, kjøretøy og flyshow på himmelen. Da viser landet fram forsvaret sitt, både styrke, samarbeid og ferdigheter. Men i Norge gjør vi det litt annerledes. Her er det ikke militæret som går først. Her er det dere. Barna.
Men hvorfor det? Jo, det er fordi for Norge handler nasjonaldagen, grunnlovsdagen, 17. mai om frihet, fellesskap og fremtid. Og hvem er fremtiden? Jo, det er barn. Og når barn går med flagg, og synger og roper hurra, viser det at landet ikke bare tilhører de voksne som bestemmer nå. Det tilhører også dem som skal vokse opp og ta vare på det videre.
Barnetogene kom ikke med en gang Norge fikk Grunnloven. Først var det voksne som feiret 17. mai, med taler, sanger og tog. Men i 1869, altså 55 år etter vi fikk grunnloven, fikk skolemannen Peter Qvam ideen om å lage et tog med elever fra skolen sin. I 1870, bare ett år senere, hjalp Bjørnstjerne Bjørnson til med å gjøre barnetoget større i Christiania. Christiania var navnet til hovedstaden vår, Oslo, den gangen. De første 20 årene med barnetog var det bare gutter som fikk lov til å gå i tog, men så i 1889 fikk også jentene lov.
I dag er barnetog en av de mest spesielle tingene med den norske nasjonaldagen. Og er et trekkplaster for turister som vil komme til Norge for å oppleve noe virkelig enestående. Det finnes andre land der barn deltar i parader, via skoler eller andre lokale feiringer, men den norske tradisjonen, der barnetoget er selve hjertet av nasjonaldagen over hele landet, den er ganske unik.
Utfordring
Nå skal vi gjøre noe gøy! Test denne morsomme utfordringen hjemme.
Utfordring: Lag ditt eget familielag-flagg, med farger og symboler som viser hvem dere er hjemme hos deg.
På hvorfordetdamamma.no finner denne og andre utfordringer knyttet til episodene. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringen, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no
Oppsummering
Så hvorfor gjør vi egentlig 17. mai, hvorfor har Norge det flagget vi har, og hvorfor har vi flagglover?
Vi feirer 17. mai fordi Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Det var starten på at Norge kunne styre mer selv, og nesten hundre år senere ble vi helt selvstendige. Derfor handler 17. mai om frihet, fellesskap og fremtid.
Flagget vårt er rødt, hvitt og blått fordi fargene både minner om historien vår med Danmark og Sverige, og fordi de ble sett på som frihetens farger. Korset viser også at Norge hører til i Norden. Stortinget vurderte mange ulike forslag, før de i 1821 valgte flagget vi kjenner i dag.
Flagglover og flaggregler har vi fordi flagget er et felles symbol. Reglene passer på at flagget ser riktig ut, brukes riktig på offentlige steder, og behandles med respekt. Ikke fordi flagget har følelser, men fordi det betyr mye for veldig mange, siden det representerer oss og hvem vi er.
Kommentarer