Episode 19: Hvorfor liker jeg mat som andre ikke liker?

I denne episoden er det lytteren Rikke på 10 år som lurer på "Hvorfor liker jeg mat som andre ikke liker?", for hun syns det er så rart at alle ikke bare liker det samme. Og ja, det er kanskje litt rart at smaken er som baken, ingen har maken. Så det skal vi snakke om i dag, vi skal snakke om hvordan vi smaker, hvordan vi opplever mat, hvordan hva vi er vant med har mye å si og hvorfor det du liker nå ikke nødvendigvis er det samme som du kommer til å like når du blir voksen.

Nå hopper vi rett inn. 

https://www.youtube.com/watch?v=MkBn4EF0Lhs

I denne episoden finner vi ut hvorfor ikke alle liker den samme maten!

Hvordan smaker vi?

Har du hørt om sanser? Sansene er kroppens måte å oppdage verden på. Øynene ser, ørene hører, nesa lukter, tunga smaker og huden føler, og i tillegg har man balanse, kroppssans som betyr at kroppen din vet hvor den er og hvordan den beveger seg, uten at du må se på den, og du kan føle ting som skjer inni kroppen din, for eksempel at du er sulten. Når du smaker på mat, bruker du mange av disse sansene på en gang.

La oss si at du spiser en jordbæris. Øynene ser at isen er rosa. Nesa kjenner jordbærlukten. Huden i munnen merker at det er kaldt og mykt, og kjenner om det er noen jordbærfrø eller om det er helt glatt. Tunga kjenner at den er søt. I tillegg bruker du kroppssansen til å føre skjeen til munnen, og du kan kjenne isen fyller opp magen, og du merker kanskje også når du har fått nok is. Hjernen din samler alle disse beskjedene fra alle sansene dine og lager én opplevelse: «Dette er jordbæris, og det liker jeg.»

Tunga di er den delen av kroppen din som man pleier å si at man smaker maten. Det er fordi tunga har noe som heter smaksløker. De hjelper deg å kjenne det som kalles grunnsmakene: søtt, salt, surt, bittert og umami. Søtt kjenner du i bær, honning, kake og saft. Salt kjenner du i potetgull, salte kjeks og popcorn. Surt kjenner du i sitron og sure bær. Bittert kan du kjenne i grapefrukt, mørk sjokolade eller noen grønne grønnsaker. Umami er en rund og fyldig smak som finnes i ost, tomat, kjøtt, sopp og soyasaus. Det er litt som smaken av middag.

Men tunga gjør altså ikke hele smakejobben alene. Den kan kjenne at noe er søtt, salt, surt, bittert eller umami, men den er ikke alltid så flink til å vite akkurat hva du spiser. Er det jordbær eller bringebær? Er det eple eller pære? Er det vanilje eller banan? Da trenger tunga hjelp fra nesa. Mye av det vi kaller smak, kommer nemlig fra lukt. Når du tygger maten, slipper maten ut bittesmå luktstoffer. Noen av dem går bakover i munnen og opp i nesa fra innsiden. Der hjelper nesa hjernen med å kjenne igjen maten. Det er derfor maten ofte smaker mye mindre når du er tett i nesa. Kanskje du har vært forkjølet og spist noe du egentlig liker, men så smakte det nesten ingenting? Det er ikke fordi maten plutselig har mistet smaken sin. Det er fordi nesa di ikke får gjort jobben sin ordentlig. Så når vi snakker om smak, mener vi egentlig ikke bare det som skjer på tunga. Vi mener hele opplevelsen hjernen lager når tunga, nesa, munnen og øynene sender beskjeder samtidig. Smak er altså et samarbeid.

Mat som ser feil ut

Har dine voksne vært frustrerte over at du noen gang liker en type mat, og andre ganger ikke liker akkurat den samme maten. Som mamma er det noe av det mest frustrerende jeg vet. En dag liker Leo Spaghetti Bolognes, og uken etter nekter han å spise sausen. Når sånt skjer må jeg trekke pusten dypt og minne meg selv på at det er ikke bare fordi Leo vil være vanskelig for å være vanskelig. Sannsynligvis er grunnen at noe med maten oppleves annerledes. Kanskje sausen ser litt annerledes ut enn sist, kanskje er det noen oransje eller grønne prikker som ikke var der, kanskje er sausen blandet inn i spaghettien, når den sist ble servert på siden. Da er det synet til Leo som sier til hjernen, at dette er ikke samme opplevelse som sist, dette vil jeg ikke ha. I tillegg kan følelser inne i kroppen som om man er kvalm, sliten, urolig eller har dårlig tid og er stresset, gjøre at mat oppleves annerledes. Da er det sansene inne i kroppen som påvirker deg, og plutselig føles maten du tidligere har likt, ekkel. Dette er følelser som barn kan synes er vanskelig å håndtere, og hjernen sier bare nei, selv om maten egentlig er like god som den pleier å være. 

Smak handler mye om forventning. Hjernen lager en liten plan før du smaker på noe. Hvis du ser et rødt jordbær, forventer hjernen søtt og friskt. Hvis du ser brun saus, forventer hjernen kanskje salt og umami. Hvis maten ser annerledes ut enn forventet, kan hjernen bli skeptisk før tunga får sjansen til å prøve. 

Utseende og forventning kan også påvirke opplevelsen av smaken. Farge kan for eksempel få oss til å forvente en bestemt smak. Hvis slushen er rød, kan vi forvente jordbær eller kirsebær. Hvis den røde slushen smakte appelsin, ville hjernen bli forvirret. Men hvorfor forventer du ikke bringebær? Har du noen gang tenkt på hvorfor bringebærsmak på slush er blå? Bringebær er da ikke blå. Det kommer av at da man først begynte å lage godterismaker som kirsebær, jordbær, bringebær, vannmelon og skogsbær, så alt helt likt og rosa ut, og det var spesielt vanskelig å skille bringebær smaken fra andre smaker. Derfor begynte noen produsenter å lage bringebærsmaken blå, så den skulle skille seg ut fra de andre røde smakene. Etter hvert lærte hjernen vår at knallblå farge betyr «blå bringebær», selv om ekte bringebær ikke er blå. Eller det finnes faktisk bringebær i naturen som er litt blålilla, men den knalle blåfargen i slush og godteri er ikke noe som oppstår naturlig. Det er rett og slett markedsføring. Reklame. Og det er ganske fascinerende, for hvis du får en blå slush, forventer du bringebærsmak, om den plutselig hadde smakt Cola hadde du blitt veldig overrasket, selv om det er like usannsynlig at blått smaker bringebær som cola. 

Når mat føles rar

Hvordan liker du egget ditt kokt? Om du spiser kokt egg da. Max spiser hardkokt egg, uten eggeplomme. Jeg liker plommen min smilende, altså litt hardt, så alt det hvite er hardt, men at det gule, plommen, er litt flytende. Leo liker ikke egg i det hele tatt, mens andre liker at eggehviten bare så vidt er fast, og plommen er helt rennende. Egg har en veldig mild, ikke dominerende smak. Så det folk liker eller ikke liker med egg, det er som oftest konsistensen, eller teksturen, altså hvordan egget føles inni munnen. 

Har du noen gang smakt ostepop som har stått på bordet over natten, og kjent hvor annerledes den føles i munn enn den gjorde kvelden før? Når det skjer er det konsistensen som har forandret seg. Eller du har kanskje latt frokostblandingen stått litt for lenge med melk i, så blir den myk og soggy. Grøss og gru, soggy frokostblanding er ikke noe for meg, den skal være sprø. Men noen liker det, og setter den til og med i mikrobølgeovnen for at den skal bli ekstra myk og litt varm. Det handler om forventning til teksturen og konsistensen. Kanskje liker du pommes frites, men ikke kokte poteter? Smaken er ganske lik, men følelsen i munnen er helt forskjellig. Så uavhengig av smak tolker hjernen dette som to helt forskjellige opplevelser, og hjernen din har som regel da en favoritt av de to.     

Munnen er nemlig veldig følsom. Tunga, leppene, kinnene og ganen merker om maten er hard, myk, seig, slimete, tørr, våt, kornete, glatt, klumpete, sprø, kremete eller trådete. Hjernen bruker denne informasjonen til å bestemme om maten er fristende, trygg eller rett og slett ekkel.

Konsistens kan også handle om overraskelse. Hvis du spiser yoghurt og tror den er helt glatt uten klumper, men så får du plutselig en klump i munnen, kan kroppen reagere sterkt. Kanskje til og med så ille at du brekker deg. Det er fordi når du ikke forventet den klumpen, blir kroppen redd for at klumpen er noe farlig som ikke hører til i maten, selv om det egentlig bare var en liten bit med jordbær. Hjernen tolker det som noe feil, og ber deg spytte ut før du rekker å tenke. Hjernen prøver bare å beskytte deg fra fare. 

Når maten rører hverandre

Når Leo får servert middagen sin så vil han helst ha hver ingrediens så langt fra hverandre på tallerken at de ikke rører hverandre, gjerne på hver sin tallerken. Har du noen gang likt maten din best servert sånn? Det er veldig vanlig at barn liker nemlig. Det handler om at maten blir lettere å forstå. Når ertene ligger alene, vet hjernen hva som kommer. Når pastaen ligger alene, vet du at neste bit er pasta. Men hvis alt er blandet sammen, blir det mer uforutsigbart. 

Og da kan middagen plutselig føles på samme måte som jordbærbiten du ikke visste var i yoghurten.

For voksne kan dette virke irriterende. Men for barn er det bare hjernen som prøver å skape litt orden. «Jeg vil vite hva jeg putter i munnen.» Det er faktisk ganske logisk. Vi voksne liker også forutsigbarhet. Men etterhvert som man blir eldre og får mer erfaring med mat og kombinasjoner av mat, vil de fleste slutte å bry seg så mye om hvordan maten er plassert på tallerkenen. Og ofte er det vanskelig for voksne å forstå hvorfor det skal ha noe å si, mens det for barn kan være helt krise. Med det sagt, selv som voksen, klarer jeg fremdeles ikke klumper i yoghurten, med mindre jeg har puttet dem opp der selv i form av musli, bær eller banan. Om jeg mot formodning må spise en klumpete yoghurt, prøver jeg å svelge alt på skjea slik at minst mulig yoghurt berører inni munnen min. 

Kan man lære å like ny mat?

Men er det sånn at det du liker og ikke liker akkurat nå vil være sånn for alltid? Nei. Absolutt ikke. Smaken din forandrer seg hele livet. Og man lærer seg å like mer og mer, mens noen smaker slutter å være gode. Mat du synes er helt uaktuell nå, som kanskje blåmuggost, kan bli kjempe god når du blir eldre. Og mat du synes er skikkelig god nå, kan plutselig bli kjedelig, rar eller altfor søt. Det er for eksempel ikke så mange voksne som spiser pasta uten saus, eller dynker all maten sin i ketchup, slik mange barn liker å gjøre. 

Om du har lyst til å lære deg å like flere ting, finnes det mange måter å gjøre det. Du kan hjelpe til på kjøkkenet, vaske grønnsaker, røre i sausen, lukte på krydder eller se hva som skjer når rå mat blir kokt, stekt eller bakt. Du kan se på oppskrifter i kokebøker eller på internett sammen med en voksen og velge noe dere kan lage sammen som du vil prøve. Du kan lage en liten smaksprøve på noe nytt ved siden av maten du allerede liker, eller prøve samme mat på flere måter, for eksempel rå gulrot, kokt gulrot og ovnsbakt gulrot, og sjekke hvordan du syns gulrot er best. Det viktigste når du som barn skal lære deg å spise ny mat er at det skjer uten press, og at du rett og slett bare opplever masse forskjellig mat rundt deg, så plutselig en dag vil du prøve mer og mer, og etterhvert også like mer og mer. Mat er litt som en ny sang, den høres kanskje litt rar ut første gang du hører den, men etterhvert som du hører den lærer du deg først refrenget og deretter litt av verset og så plutselig går du og synger på hele sangen. Hjernen liker nemlig det vi kjenner, altså det vi har hørt og gjort mange ganger. 

Hvorfor liker vi ofte det vi er vant til?

Det du spiser ofte hjemme, er maten hjernen kjenner best. Hvis familien din ofte spiser fisk, kan fisk lukte som hjemme, som noe kjent, som familie, glede og noe godt. Hvis familien din ofte bruker mye krydder eller hvitløk, kan krydder og hvitløk smake trygt og godt. Mat handler nemlig ikke bare om smak, men også om minner og følelser. Lukten av bacon kan minne deg om helg og fri. Vafler kan minne om besteforeldre. Og hvis du en gang ble kvalm etter å ha spist lapskaus, kan hjernen huske det også, selv om det kanskje ikke var lapskausen som gjorde deg syk. Hjernen kobler smak og lukt tett sammen med det du har opplevd før, og derfor kan mat føles trygg, koselig, rar eller ekkel før du har rukket å smake.

Hvis du vokser opp med brunost på brødskiva, er kanskje brunost det beste som finnes. Men for noen som aldri har smakt det før, kan brunost virke veldig rart. Det betyr ikke at at de ikke kan like det, bare at hjernen ikke kjenner den ennå. Forskere har funnet ut at hva barn liker og foretrekker kommer fra genene, altså oppskriften på hvordan du er deg, også fra miljø, familie, kultur og tidlige smaksopplevelser. Alt dette er med på å forme hva vi liker.

Smakslæring begynner veldig tidlig i livet, fordi barn møter smaker og lukter gjennom ikke bare det de selv får servert, men også hva andre rundt de spiser igjen og igjen. Dette er også grunnen til at barn i ulike land kan like helt forskjellig mat. Noen barn spiser sterk mat, som brenner i munnen, tidlig. Noen spiser ris til nesten alle måltider. Noen spiser suppe til frokost. Noen spiser fisk nesten hver dag.

Har du sett Pixar-filmen Innsiden ut? I den norske versjonen nekter lille Riley å spise brokkoli, fordi brokkoli for mange norske barn er en typisk «æsj-grønnsak». Men da filmen skulle vises i Japan, byttet Pixar ut brokkolien med grønn paprika, fordi barn i Japan elsker brokkoli. Mange japanske barn er derimot mer skeptiske til grønn paprika. Derfor ble scenen laget på nytt for den japanske versjonen. Det viser hvor mye kultur og vaner betyr for smak.

Smaken forandrer seg når vi vokser 

Barn liker ofte søtt veldig godt, og det er ikke så rart. Søt smak kan fortelle kroppen at maten inneholder energi, og det trenger kroppen. Bitter smak kan derimot være vanskeligere, fordi bitterhet i naturen noen ganger kan være et faresignal på at dette er giftig. Derfor kan barn være ekstra skeptiske til bitre smaker som rosenkål, grapefrukt, mørk sjokolade, kaffe eller blåmuggost. Men det rare er at mange babyer faktisk kan være ganske åpne for nye smaker i starten, særlig hvis de får møte dem flere ganger. Så kan de plutselig bli mer skeptiske når de blir litt større og begynner å snakke. Da har hjernen fått mer erfaring, og barnet vet mer om hva det liker aller best. Max elsket avokadomos som baby, men nå nekter han å smake på det, selv om avokado stadig serveres hos oss. Når babyer liker noe og deretter slutter å ville ha det som barn, er det litt som at hjernen tenker hvorfor skal jeg spise noe som er ok, når jeg vet at det finnes bedre mat jeg heller kan spise? Og da bestemmer hjernen seg for at mat som var ok, nå er æsj. 

Smaken din forandrer seg gjennom hele livet. Etter hvert som kroppen vokser, forandrer også sansene seg. Hjernen får flere erfaringer, og den lærer at sterke, sure og bitre smaker ikke nødvendigvis er farlige eller skumle, men faktisk kan være ganske gode. Og så skjer det enda mer når mennesker blir gamle. Mange eldre får gradvis svakere smakssans og luktesans. Da kan maten smake mindre enn før, litt som om volumet på smaken blir skrudd ned. Derfor kan noen eldre få mer lyst på mat med masse smak, som surmelk eller skarpe oster. 

Utfordringer

Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.

Utfordring 1: Velg én matvare og prøv den på tre forskjellige måter. Kanskje gulrot kan være rå, revet og ovnsbakt, eller potet kan være kokt, most og stekt. Hvilken versjon liker du best?

Utfordring 2: Gjør ostepoptesten. La noen ostepop ligge ute på en tallerken over natten, mens resten blir igjen i en godt lukket pose. Så smaker du på de dagen etter, hva er forskjellig?

På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no.

Oppsummering

Så, hvorfor liker Rikke mat som andre ikke liker? Det er fordi mat ikke oppleves likt for alle. Hjernen lager smaksopplevelser ved å samle informasjon fra tunga, nesa, øynene, munnen og følelser inni kroppen. Hjernen liker det den kjenner godt fra før, og foretrekker mat som den opplever som vanlig. Og mat som er vanlig i én familie eller ett land, kan være helt fremmed i en annen. Også forandrer smaken seg. Det du ikke liker nå, kan du like senere, fordi hjernen øver, kroppen vokser, og sansene dine forandrer seg, og av samme grunn vil enkelte smaker slutte å være gode. Så ikke bare liker du mat andre ikke liker, du kommer også snart selv til å like mat du ikke nå liker. Og etterhvert kan det til og med hende at den mest spennende maten du kan få servert er mat du aldri har prøvd før. 

https://www.youtube.com/watch?v=MkBn4EF0Lhs

I denne episoden finner vi ut hvorfor ikke alle liker den samme maten!

Kilder

Bon Appétit. (2016). What Even Is Blue Raspberry Anyway?Brukes kun til blå bringebær-historien.

Boyce, J. M., & Shone, G. R. (2006). Effects of ageing on smell and taste.Dekker at lukt og smak svekkes med alder. Du kan droppe Mayo Clinic og Braun hvis du vil holde listen kort.

Cermak, S. A., Curtin, C., & Bandini, L. G. (2010). Food selectivity and sensory sensitivity in children with autism spectrum disorders.Dekker tekstur, lukt, temperatur, utseende og sansefølsomhet rundt mat. Selv om studien gjelder autisme, er den relevant for poenget om sensorikk.

De Cosmi, V., Scaglioni, S., & Agostoni, C. (2017). Early Taste Experiences and Later Food Choices.Veldig nyttig bred kilde. Dekker tidlige erfaringer, familie, miljø, eksponering, smakslæring og senere matvalg.

Japan Today. (2015). Pixar alters Inside Out visuals for Japanese release, removing broccoli.Brukes kun til Pixar-eksempelet.

Karagiannaki, K., et al. (2021). Optimising Repeated Exposure.Dekker det med å møte ny mat flere ganger og lære å like mat.

Mennella, J. A., et al. (2016). The sweetness and bitterness of childhood.Dekker barns forhold til søtt og bittert, og hvordan smakspreferanser endrer seg i barndommen.

NCBI Bookshelf. In brief: How does our sense of taste work?Dekker smak, lukt, tekstur, temperatur og hvordan smakssansen fungerer på en lettfattelig måte.