Episode 2 Hva skjer hvis jeg hopper ut av flyet over vannet?

På vei hjem fra ferie satt Leo på 5 år og kikket ut av vinduet på flyet. Han så ned på det store, blå havet langt under oss og spurte plutselig: «Hva skjer hvis jeg hopper ut av flyet over vannet?» Jeg ble litt overrasket, men svarte noe om at han nok ikke ville klart å åpne døren, og at vannet ville vært veldig hardt å lande i. Men mens vi fløy videre, begynte jeg å tenke, at jeg må finne et bedre svar enn det, for det er jo egentlig et ganske komplisert spørsmål.

I denne episoden skal vi utforske hva som skjer hvis noen hopper ut av et fly. Vi skal lære om flydører, lufttrykk, og hvordan høyde og fart påvirker kroppen. Vi ser også på hvorfor vann kan være farligere å lande i enn man kanskje skulle tro, og hva fallskjermhopping kan lære oss om trygge landinger. Gjør dere klare, dette blir en spennende reise!

Hva skjer hvis du åpner flydøren i lufta?

Kan man egentlig åpne en flydør mens flyet er oppe i lufta? Nei, det er nesten helt umulig!

La oss tenke oss at flyet er som en stor brusflaske. Når flasken er lukket, er det høyt trykk inni, som holder brusen friskt med bobler - eller kullsyre som det egentlig heter. Om du vil øke trykket i flasken kan du riste på den, da vil kullsyren frigjøres raskere og gassen vil bygge seg opp. Tilsvarende kan piloten trykke på en knapp som gjør at trykket i flyet øker etterhvert som flyet stiger for å simulere trykket som er på bakken, slik at vi kan puste og ha det behagelig langt oppe i lufta. Det er forresten endring i lufttrykket som gjør at man kan få ubehag i ørene når flyet letter og lander.

Men, tilbake til flydøren. Flydøren er designet som en plugg, i likhet med proppen i sluket i vasken er de større enn hullet de dekker. Og for at de skal åpnes må de først dras inn, vris sidelengs og deretter dyttes ut. Når flyet er i lufta, blir døren presset enda tettere inn i rammen av kabintrykket som dytter døren utover, men siden den åpnes innover vil det være helt umulig å åpne døren mens flyet er i lufta. Trykket som dytter døren inn i rammen er over 11.000 kilo (!) - noe som er mer enn vekten av to voksne elefanter eller 550 5-åringer!

Det har faktisk skjedd at en noen åpnet en flydør under en flyvning! Dette skjedde på et fly i Sør-Korea. Flyet var veldig nær bakken, og lufttrykket inne i kabinen var nesten det samme som utenfor. Det gjorde det mulig å åpne døren. Det var en veldig farlig situasjon, det kom kraftige luftstrømmer inn i kabinen, men heldigvis var flyet på bakken bare ett minutt senere og ingen ble alvorlig skadet.

Livet utenfor flyet

La oss si at døren på magisk vis åpnet seg. Hva skjer da? Jo, først må vi snakke om hva som er utenfor flyet. Tenk deg at du er på toppen av et fjell. Der er det kaldt og litt vanskelig å puste, ikke sant? Nå, tenk at du går hundre fjell høyere opp! Det er der flyet er.

Når vi er på 10 000 meters høyde, er det iskaldt, så kaldt at du ville blitt til en ispinne. Temperaturen kan bli så lav som minus 50 grader! Det er kaldere enn fryseren hjemme, og ingen klarer å overleve lenge uten beskyttelse. Hadde du kastet en kopp kokende kakao ut døren ville den umiddelbart blitt til sjokolade-snø.

Og så har vi luften. Du vet hvordan vi puster inn luft hele tiden? Høyt oppe er det nesten ingen luft å puste inn. Vi sier da at luften er tynn. Og nå skal jeg forklare hva det betyr. Tenk på at luften rundt oss er full av små «luftballer» som vi ikke kan se. Disse ballene er viktige, fordi de er fulle av oksygen, det kroppen vår trenger for å leve. Når vi puster, fyller vi lungene med luftballene. Forestill deg nå at kroppen din trenger 10 luftballer hver gang du puster inn, for å få nok oksygen til å løpe, leke og ha det bra. På bakken har du massevis av luftballer rundt deg, kanskje 20 eller 30 til enhver tid, mer enn nok til at du alltid har nok å puste inn. Men når du kommer høyere opp i luften, begynner luftballene å forsvinne. På toppen av et høyt fjell, som Mount Everest, verdens høyeste fjell, er det kanskje bare 5 eller 6 luftballer igjen. Det blir vanskelig å få tak i nok oksygen, og folk som klatrer der må ha med seg oksygenflasker. På 10 000 meters høyde, der flyene flyr, er det enda færre luftballer, kanskje bare 2 eller 3! Det er altfor lite til at vi kan klare oss. Kroppen vår ville blitt svimmel og sliten, og vi ville ikke klart å puste normalt.

Luften blir altså tynnere jo høyere opp man er. Det er lufttrykket inne i flyet, som vi snakket om i sta, som gjør det mulig å puste på 10,000 meters høyde. Så litt som en termos som holder på varnen til kakaoen, holder flyet på oksygenet eller ballene, vi trenger for å puste.

Hvis døren ble åpnet ville det altså vært et enormt trykkfall, noe som hadde vært svært ubehagelig for ørene i tillegg ville vi ikke fått puste, det hadde blit iskaldt og flyet i seg selv hadde blitt ustabilt, selv om det antagelig ikke hadde styrtet, og det ville blitt kaos i kabinen med sterke vinder. Så ganske fint at det er praktisk talt umulig at kan skje.

Fritt fall og vann som landingsplass

Så hva skjer hvis man faktisk hopper? Rett etter man har hoppet vil hastigheten øke og øke til man etter hvert når noe som kalles terminalhastighet. Det er den høyeste hastigheten du kan oppnå i fritt fall, og for et menneske er det rundt 200 kilometer i timen. Det er utrolig fort! Til sammenligning er den høyeste lovlige hastigheten biler kan kjøre på motorveien i Norge er 110 kilometer i timen.

Leo spurte spesifikt om hva som skjer hvis man lander i vann. Mange tror at vann er mykt, men hvis du treffer det i høy hastighet, føles det som betong. Dette skyldes noe som heter overflatespenning, som gjør at vannet danner en tynn, sterk hinne på overflaten. Når du hopper fra stor høyde, har ikke vannet tid til å gi etter, og denne hinnen virker som en hard flate. Jo høyere du hopper fra, jo større blir skaden, fordi kroppen treffer vannet med enorm kraft.

Tenk på stupere som hopper fra stupebrett. De former kroppen sin som en pil, med armene strukket ut over hodet, for å bryte gjennom vannet. Dette reduserer hvor mye av kroppen som først treffer vannet og dermed bryter overflatespenningen,dette gjør at de kan lande mykt, selv fra høye høyder. Hvis du derimot lander flatt på magen, som ved et mageplask, vil overflatespenningen spre kraften utover hele kroppen, og det kan gjøre veldig vondt, selv fra bare noen få meter! Nå kan du forestille deg hvordan det ville føles å treffe vannet fra 10 000 meter i en super hastighet, uten noen teknikk eller beskyttelse.Man vil gå i tusen knas.

Faktisk kan det være farligere å lande i vann enn på bakken fra ekstreme høyder. Hvertfall om man heller kan treffe noen store busker med myke greiner eller noe annet som kan absorbere fallet. Det beste er selvfølgelig å ha en fallskjerm, om man skal hoppe ut av et fly, og lande på et planlagt bra sted å lande. Men mange fallskjermhoppere trener på å lande i vann hvis det blir nødvendig. De strekker ut beina og lander som en pil for å minimere skadene, akkurat som en stuper gjør med hendene sine. Men det beste hadde vært å ha fallskjerm om man skal hoppe ut av et fly.

Hvorfor har ikke kommersielle fly fallskjermer?

Så da kan du lure på hvorfor har ikke vanlige passasjerfly har fallskjermer? Det er flere grunner til dette, jeg har funnet fire.

Tid:

Hvis noe farlig skjer i et fly, må alt skje kjempefort. Flyet er fullt av mennesker, og alle må ta på seg en fallskjerm og lære hvordan de bruker den, det ville tatt altfor lang tid. Kanskje noen ikke klarer det raskt nok, folk kunne fått panikk, og da kunne det blitt enda farligere.

Trening:

Fallskjermer er ikke som jakker du bare tar på. De må brukes riktig, ellers virker de ikke som de skal. For eksempel kan trådene i fallskjermen tvinne seg sammen hvis du ikke vet hvordan du skal bruke den, og da vil den ikke bremse deg ordentlig. Hvis du åpner fallskjermen for tidlig eller sent, eller ikke vet hvordan du skal styre den, kan du lande feil eller krasje i noen andre. Derfor må man øve mye for å bruke fallskjerm trygt.

Sikkerhet:

Når folk hopper i fallskjerm, skjer det vanligvis fra en høyde på rundt 3 000–4 000 meter. Det er lavt nok til at luften fortsatt er tykk nok til å puste, og temperaturen er ikke like iskald som på 10 000 meter. Før fallskjermen trekkes ut, kan en fallskjermhopper nå en hastighet på rundt 200 kilometer i timen, for en som ikke er trent i det, ville det vært kjempe vanskelig å klare å utløse skjermen.

Flydesign:

Fly er laget for å være trygge, så det beste er å bli værende inne i flyet. Piloter er flinke til å finne trygge måter å lande på, selv om noe går galt. Det er mye tryggere å høre på piloten og kabinpersonalet enn å prøve å hoppe ut. Fly er rett og slett ikke laget for at vi skal hoppe fra dem, de er laget for å holde oss trygge helt til vi er nede på bakken igjen.

Fallskjermhopping:

Fallskjermhopping er en helt annen historie. Når du hopper med fallskjerm, har du spesialutstyr og trening som sikrer at du lander trygt. Fallskjermer fungerer ved å bremse ned hastigheten din til omtrent 10–50 kilometer i timen. Denne oppbremsingen skjer på rundt 5 sekunder og det tar ofte cirka 200 meter før fallskjermen stabiliserer seg. Dette gjør at du kan sveve rolig og kontrollert ned mot bakken. Og visste du at fallskjermhopping faktisk er en ganske trygg sport? Så lenge du følger reglene og bruker riktig utstyr, er risikoen minimal.

Utfordringer

Nå er det tid for noe gøy! Jeg utfordrer deg til å prøve ett eller flere av disse morsomme utfordringene hjemme.

Utfordring 1: Finn frem en liten bolle vann, en synål og en bit kjøkkenpapir. Prøv først å se om du kan legge nålen på vannet og få den til å flyte på overflatespenningen. Vanskelig? Prøv nå å legge nålen på papirbiten og deretter legger du papiret med nålen oppå i vannet og se hva som skjer.

Utfordring 2: For denne utfordringen trenger du en tom plastflaske (for eksempel en brusflaske), en ballong, en bolle med varmt vann og en bolle med kaldt vann. Strekk ballongen over åpningen på flasken slik at den dekker hele toppen. Plasser flasken i bollen med varmt vann og se hva som skjer med ballongen. Deretter flytter du flasken til bollen med kaldt vann og observerer hvordan ballongen reagerer. Hva tror du dette utfordringen demonstrerer?

Oppsummering

Så, hva skjer hvis du hopper ut av et fly over vannet? Vel, det er nesten umulig å åpne flydøren, men hvis du klarte det og hoppet, ville det være svært farlig. Temperaturen, lufttrykket, og hastigheten du faller i, gjør det nesten umulig å overleve uten riktig utstyr. Og vann? Det kan være like hardt som betong hvis du treffer det i høy fart.

Men skulle du ha veldig lyst når du blir stor til å hoppe ut av et fly, så finnes fallskjermhopping, som er en trygg og morsom måte å oppleve fritt fall på, med riktig utstyr og trening, selvfølgelig!

Hva skjer hvis jeg hopper ut av flyet over vannet? I denne episoden lærer du om lufttrykk, fallhastighet og hvorfor vannet ikke er så mykt som du tror.