Episode 3: Hva er den sunneste matvaren i verden?

I dag skal vi snakke om noe vi alle gjør hver eneste dag, flere ganger om dagen, faktisk, nemlig å spise. En dag etter skolen da Max hadde lært om sunn og usunn mat spurte han “hva er den healthyeste matvaren i verden?” Eller den sunneste, som vi kaller det på norsk.

Dette er noe jeg kunne snakket mye om og rundt, for jeg har faktisk en bachelorgrad i ernæring. Allikevel ga jeg Max et ganske kort svar der og da. Nå skal vi derimot gå ordentlig i dybden.

For hva betyr det egentlig at noe er sunt? Og finnes det én matvare som er aller best? Vi skal snakke om hva kroppen trenger, hvordan forskere vet hva som er bra for oss, og hvorfor det er helt greit å spise litt kake innimellom. Og på slutten av episoden får du to spennende matoppdrag, du kan gjøre hjemme og sende inn til oss. Nå starter vi!

Hva betyr egentlig at noe er sunt?

For å vite hva som er den sunneste matvaren, må vi først vite hva vi mener med «sunt». Sunn mat er mat som hjelper kroppen med å holde seg frisk, sterk og full av energi. Den inneholder næringsstoffer som gjør at kroppen kan gjøre jobben sin.

Tenk på kroppen som et hus som skal bygges og holdes i gang. Da trenger du både byggeklosser, verktøy og strøm, og det får du fra maten du spiser. Det finnes mange typer næringsstoffer. Proteiner bygger kroppen. Karbohydrater og fett gir energi. Vitaminer og mineraler hjelper kroppen med små og store oppgaver. Nå skal vi se nærmere på disse næringsstoffene.

Vitaminer og mineraler, kroppens verktøykasse

Vitaminer og mineraler er små, usynlige stoffer som kroppen din trenger hver eneste dag for at alt skal fungere som det skal. Du får dem gjennom maten du spiser, og uten dem blir det fort rot i maskineriet. Vi skal ikke gå gjennom alle i dag, da det er veldig mange, men vi skal snakke litt kort om noen av dem.

Du husker kanskje fra episoden der vi snakket om å hoppe ut av et fly, at kroppen trenger oksygen for å overleve, og at høyt oppe i lufta er det nesten ingen luftballer igjen. For at kroppen skal kunne bruke disse luftballene, altså oksygenet, trengs mineralet jern. Jern er som et lite postbud som frakter oksygen fra lungene dine ut til alle delene av kroppen. Uten jern får ikke cellene luft, og da blir du slapp og sliten, akkurat som om man var høyt oppe der luften er tynn.

Et annet viktig mineral er kalsium, som bygger sterke bein og tenner, som murstein i skjelettet ditt. Du finner kalsium i melk og yoghurt, i ost, i grønne grønnsaker som brokkoli og grønnkål, og i små fisker med bein som sardiner og makrell i tomat. Men for at kroppen skal klare å bruke kalsiumet riktig, trenger den også vitamin D, som du får fra sol og fisk, og noen typer melk. De to samarbeider, som murstein og sement.

Og det finnes mange flere: noen vitaminer holder deg frisk og beskytter mot sykdom, noen hjelper huden å gro, og noen sørger for at nerver og muskler gjør det de skal, litt som elektrikerne i kroppen.

Kroppen klarer ikke å lage disse stoffene selv, så vi må spise dem. Og det betyr at vi må spise variert mat. Egg, grønnsaker, frukt, fisk, korn, nøtter og belgfrukter er gode kilder til vitaminer og mineraler. Jo mer forskjellig du spiser, jo flere hjelpere får du med på laget. Da kan kroppen din jobbe best mulig.

Proteiner, kroppens byggesteiner

Proteiner er noe av det viktigste kroppen din trenger for å vokse, holde seg sterk og reparere seg selv. De er som byggeklossene i kroppen, som murstein, bjelker og planker når du skal bygge et hus. Du trenger proteiner for å bygge muskler, både når du vokser og når du bruker kroppen mye. Har du noen gang kjent deg litt støl etter å ha klatret eller løpt mye? Da er det kroppen som driver med vedlikehold. Den fikser små sprekker og gjør musklene sterkere til neste gang. Proteiner finnes i mat som egg, kjøtt, fisk, kylling, bønner, linser og yoghurt. Uten nok proteiner får ikke kroppen gjøre jobben sin skikkelig. Derfor er det lurt å spise noe med proteiner hver dag, så kroppen din alltid har nok byggeklosser tilgjengelig.

Karbohydrater og fett, kroppens drivstoff

Karbohydrater og fett er det kroppen bruker som drivstoff, altså energi. Uten dem stopper kroppen opp, akkurat som en bil som går tom for bensin, eller et bål som slukner. Karbohydrater er kroppens favorittdrivstoff. Det er det kroppen liker å bruke først når du trenger energi, enten du skal løpe, leke, tenke eller konsentrere deg. Karbohydrater finnes i mat som brød, ris, pasta, poteter, frukt og grønnsaker. Når du spiser det, gjør kroppen det til sukker, eller glukose, som er kroppens bensin. Dette sukkeret går ut i blodet og brukes som energi av muskler og hjerne.

Tenk deg at karbohydrater er som små vedkubber i et bål. De brenner raskt og gir deg varme og kraft med én gang. Hvis du spiser en banan før fotballtrening, vil karbohydratene i bananen gi deg fart og styrke nesten med det samme, som om noen tente et energibål inni deg!

Men det finnes ulike typer karbohydrater. Frukt og grovt brød for eksempel gir mer enn bare energi, de gir deg også de andre næringsstoffene som vitaminer og fiber, fiber er for øvrig noe som gjør at bæsjen din ikke blir vondt å bæsje ut. Så disse karbohydratene gir energi, men også andre gode ting kroppen trenger. Andre karbohydrater, som du finner i godteri, brus og kaker, er nesten bare rent sukker. De gir energi veldig raskt, men uten noe ekstra kroppen trenger. Det blir som å bruke papir og tørre kvister i bålet, det blusser opp, men varer bare littegran før det slukner.

Fett gir også energi, men det virker litt annerledes. Det er som store kubber i bålet, de brenner sakte og gir varme lenge. Fett hjelper også kroppen med å bygge hjerneceller og ta opp viktige vitaminer. Men det finnes flere typer fett. Noe fett er viktig for at kroppen skal fungere bra, og kan kalles sunt fett, mens annet fett ikke er bra i det hele tatt og kalles usunt fett. Sunt fett, som du finner i avokado, fisk og nøtter, er som god olje til “maskinen” kroppen. Mens usunt fett, som i chips og kaker, er mer som grus i tannhjulene, og kan ved langvaring og høyt inntak lede til sykdommer.

Hvordan vet vi hva som er sunt?

I media, både på sosiale medier som TikTok og Instagram og tradisjonelle medier som på VG og Dagbladet, er det stadig sensasjonelle, altså helt utrolige, overskrifter om hva som er super sunt og ting man må styre unna. Noen sier at melk er som gift og gjør deg syk, andre sier at mel, hovedingrediensen i brød og pannekaker, gjør musklene dine svake. Neste dag er det noen andre som sier at melk er det beste som finnes for kroppen mens andre publiserer oppskrifter på superpannekaker, så du kan bli sterk som supermann.

Så hvordan skal vi da vite hva som er bra for kroppen vår?

Først og fremst er kroppen vår faktisk ganske flink til å si ifra. Ikke med ord, men med følelser og signaler. Har du noen gang spist så mye middag og blitt skikkelig trøtt etterpå? Eller spist så mye godteri at du fikk vondt i magen? Har du noen gang følt deg slapp og kranglete, spist to brødskiver, og så plutselig ikke skjønt hvorfor du egentlig ble så irritert på broren din i sta? Da har kroppen fortalt deg noe viktig: “Oi, dette ble litt mye” eller “Nå er det på tide å spise litt”

Hvis du bare spiste kake, brus og pizza i flere dager, ville du kanskje tenkt “mmm, dette er jo digg!”, i starten. Men etter hvert ville du kjent deg trøtt, slapp, kanskje fått vondt i hodet eller i magen, og du ville nok ikke klart å konsentrere deg på skolen. Kroppen trenger balanse.

Du kan tenke på det som en vippe på lekeplassen. Hvis det sitter ett barn på hver side og de er like store, går vippa jevnt opp og ned, det blir gøy for begge! Men hvis et stort barn vipper med et lite barn, blir det skjevt. Den ene smeller i bakken og blir sittende fast, mens den andre henger høyt oppe. Sånn er det med maten også: Hvis du får altfor mye av én type mat, og nesten ingenting av noe annet, blir det ubalanse i kroppen.

Men: vi kan ikke vite alt selv. Derfor trenger vi også forskning. Forskning høres kanskje litt vanskelig ut, men egentlig er det ganske spennende. Forskere er nemlig litt som detektiver. De prøver å finne ut hva som skjer inne i kroppen når vi spiser forskjellige ting. Ikke ved å gjette, men ved å teste, undersøke og måle. De følger maten hele veien: fra munnen og magen, ut i blodet og videre til musklene, hjernen og cellene, ja, de undersøker faktisk bæsjen også!

De bruker mikroskoper, blodprøver, spørreskjemaer og andre smarte verktøy for å finne ut hvordan kroppen reagerer på det vi spiser. De stiller spørsmål som: Hva skjer i kroppen hvis man drikker brus i stedet for vann? Sover barn bedre når de spiser grønnsaker til middag? Hva skjer med kroppen om man om man ikke spiser kveldsmat? For å finne ut av dette, må de spørre mange mennesker, ikke bare én eller to, og de må følge dem over lang tid. Det holder ikke at én person sier: «Jeg spiste en appelsin, og ble frisk.» Kanskje det var appelsinen som hjalp, eller kanskje det bare var fordi de hvilte mer, sov bedre eller sluttet å være syke helt av seg selv. Og hvis det faktisk var appelsinen, hva i appelsinen var det som hjalp? Var det C-vitaminet? Eller kanskje noe annet? Det kan man forske videre på. Det er derfor forskning må gjøres mange ganger, på mange ulike mennesker, og gi samme resultat flere ganger før vi kan si: «Dette ser ut til å være sunt for de fleste.»

Så når vi sier at noe er sunt, handler det ikke om å gjette. Det handler om å undersøke, sammenligne, lære, og til slutt: å finne ut hva kroppen virkelig trenger for å ha det bra.

Men visste du at vi mennesker har forsket på mat lenge før vi kalte det forskning? Besteforeldre og oldeforeldre visste mye om hva som hjalp kroppen, bare ved å følge med og huske. Hvis noen var syke, fikk de varm suppe. Hvis noen var slitne, fikk de melk, brød og fisk. Og de skjønte: “Dette gjør oss friske igjen.” Nå har moderne forskning sjekket om de gamle rådene stemmer, og vet du hva? I veldig mange tilfeller gjør de faktisk det. Så både gammeldags erfaring og ny forskning peker i samme retning: Mat som egg, fisk, grønnsaker, frukt, bønner, nøtter og korn er bra for kroppen. Mens sukker, brus og veldig fet mat, går fint i små mengder, bør det ikke spises for ofte eller for mye av. Disse matvarene kalles nemlig usunne.

Når blir mat "usunn"?

Usunn mat smaker som regel veldig godt, og mange barn og voksne liker dem. Men betyr det at de er farlige å spise? Ikke nødvendigvis. Mange av disse matvarene gir kroppen masse energi veldig fort, det kan føles som at du får superkrefter med én gang. Du blir kanskje glad og full av fart der og da! Men problemet er at den energien kommer uten de viktige næringsstoffene kroppen trenger, som vitaminer, mineraler og proteiner. Det blir som å bare spise sukker og fett, og ikke noe som bygger opp kroppen eller holder den frisk.

Hvis du spiser mye av den typen mat over lang tid, kan det føre til to ting samtidig:

Kroppen begynner å samle på energien du ikke klarer å bruke opp i fettlagre, samtidig kan du få mangelsykdommer fordi kroppen ikke får i seg vitaminene og proteinene den trenger for å holde seg frisk. Du får for mye av noe, og for lite av noe annet, på én gang.

Tenk deg at du fyller skolesekken din full av tunge bøker, men glemmer å ta med deg matpakke og vann. Det er tungt å bære, men du blir fortsatt sulten og tørst. Sånn kan det bli for kroppen også, den blir overfylt, men samtidig tom for det den trenger. Derfor handler det ikke om å aldri spise godteri eller kake, men om å spise det en gang i blant, og passe på at kroppen får nok av det viktige resten av tiden. Da får du både energi, styrke og helse, samtidig som du kan kose deg.

Finnes det én sunneste matvare i hele verden?

Nå som vi vet hva sunn mat er, kan vi prøve å svare på spørsmålet til Max. Hva tror dere, finnes det en matvare som er den sunneste i hele verden? Ja og nei. Det er jo en matvare jeg ville sagt er den sunneste, men det som er viktig å huske er at det sunneste man gjør er å spise variert, altså så mye forskjellig som mulig. Men om jeg skulle valgt en matvare som den sunneste ville jeg sagt egg. Dette er fordi egg er nesten helt komplett - altså det inneholder nesten alt vi trenger av proteiner, vitaminer, sunt fett og viktige mineraler. Det er fordi egget egentlig er laget for å gi all næring en kylling trenger for å vokse inni skallet. Det er derimot også mange ting et egg ikke inneholder, som vitamin C, karbohydrater og fiber, samt at kalsiuminnholdet er relativt lavt i forhold til behovet til mennesker.

Så hvis du spiser en grov brødskive med kokt egg og en appelsin ved siden av har du et ganske så fullverdig måltid.

Andre matvarer som er spesielt sunne er blåbær, laks, linser og bønner.

Smak med nysgjerrighet

Når vi snakker om sunn mat, er det én ting til som er viktig å huske på: Du må faktisk smake for å vite hva du liker.

Noen ganger ser mat litt rar ut. Kanskje det er noe grønt som lukter annerledes, eller noe gult som er klissete. Og da er det lett å si «nei takk» før man i det hele tatt har prøvd. Men smaken din, altså det du liker og ikke liker, kan forandre seg. Akkurat som du blir sterkere når du trener, blir du også flinkere til å like forskjellige smaker hvis du tør å prøve. Første gang du smaker brokkoli eller fisk, synes du kanskje det smaker rart. Men tredje gang? Kanskje det plutselig smaker ganske godt. Eller så gjør det fortsatt ikke det, og det er også helt greit.

Det viktigste er å smake med nysgjerrighet, ikke med nesa først. Du trenger ikke like alt, men kroppen din liker at du prøver. For jo mer forskjellig mat du smaker, jo lettere blir det å spise variert, og da får kroppen alle de verktøyene, byggesteinene og energikildene den trenger for å fungere som den skal.

Så neste gang du ser noe nytt på tallerkenen, kanskje en grønn saus, en mørk brødskive eller noe med rare frø på, spør deg selv:

Hva om jeg bare tar én bit og ser hva som skjer?

Du vet aldri når du finner en ny favoritt.

Utfordringer

Nå er det tid for noe gøy! Jeg utfordrer deg til å prøve ett eller flere av disse morsomme eksperimentene hjemme.

Utfordring 1: Gå på jakt på kjøkkenet hjemme, og prøv å finne mat i så mange farger som mulig. Klarer

du å lage en tallerken med minst fem farger? Hvor mange farger klarer du å spise på en dag?

Utfordring 2: Dette trenger du: En voksen, et skjerf eller bind for øynene, og 4,6 små matbiter med forskjellig smak, som den voksne finner frem, uten at du ser. For eksempel: eple, gulrot, agurk, yoghurt, ost, banan eller paprika. La en voksen gi deg én og én bit mens du har bind for øynene. Prøv å gjette hva du spiser, uten å se, bare ved å bruke smak og lukt. Prøv gjerne også en variant der du klyper igjen nesa mens du smaker. Smaker det annerledes da? Var det noe du likte som du ikke hadde smakt før?

Oppsummering

Så, finnes det én sunneste matvare i hele verden? Ikke helt. Men noen matvarer, som egg, laks og blåbær, er fulle av næring og gjør mye bra for kroppen. Det viktigste er å spise variert, altså litt av mye forskjellig.

Og husk: det er helt greit å kose seg med godteri og kaker innimellom, så lenge kroppen får det den trenger ellers. Her gjelder et uttrykk som voksne ofte bruker: alt med måte. Det betyr at det meste går helt fint så lenge man ikke overdriver, og det gjelder både sunn mat og usunn mat.

Finnes det én sunneste matvare i verden? Bli med og lær om vitaminer, proteiner og hvorfor variert kost gjør kroppen sterk, frisk og full av energi.