Episode 28: Hvorfor lukter blomster godt, men gjødsel lukter vondt
I dagens episode skal vi svare på to lytterspørsmål. To veldig forskjellige lytterspørsmål, men som jeg allikevel syns at passer fint sammen. Hjemme hos Filip på 7 år så har mammaen hans ofte friske blomster på bordet, og Filip har lagt merke til at de lukter veldig godt, så han lurer på hvorfor de lukter så godt. Omtrent samtidig spurte Georg på 9 år, om hvorfor gjødsel hjelper planter å gro, for som han påpeker, det er jo bæsj? Og det er jo masse bakterier i bæsj, så hvordan kan det hjelpe plantene?
Så dette er hva vi skal snakke om i dag. Nå hopper vi rett inn!
Hva er lukt?
Sniffe lyd. Du sitter på rommet ditt. Sniffe lyd. Døra er lukket. Sniffe lyd. Og så hører du “det er middag!” Og i det du åpner døra Sniffe lyd vet du med en gang hva du skal spise «Pannekaker!»
Men hvordan kan du vite det? Du kan ikke se dem. Du har ikke gått inn på kjøkkenet ennå. Likevel har pannekakene på en eller annen måte klart å sende en beskjed helt bort til deg.
Du kan lukte dem.
Og for å forstå hvordan det er mulig, må vi atter en gang snakke om molekyler. Husker du dem fra tidligere episoder? Molekyler er bitte små byggesteiner som stoffer består av. Så små at vi ikke kan se dem, selv om det er utrolig mange av dem rundt oss hele tiden. Og som vi har lært tidligere, lufta rundt oss består av mange forskjellige typer molekyler.
Men det er ikke bare lufta som består av molekyler. Pannekakene gjør det også. Når pannekakene ligger i den varme stekepanna, vil noen av molekylene som lager lukten deres, slippe ut og blande seg med lufta. De blir med lufta ut av kjøkkenet, gjennom gangen og helt bort til rommet ditt.
Så når du åpner døra og trekker inn luft gjennom nesa, trekker du faktisk inn noen av de bittesmå molekylene som kommer fra pannekakene. Det er altså dette lukt egentlig er: bittesmå molekyler fra ting rundt oss som slipper ut i lufta og beveger seg rundt sammen med den.
Forskjellige ting slipper ut forskjellige luktmolekyler, og ofte er lukten vi kjenner egentlig en blanding av mange ulike molekyler på én gang, nesten som ingrediensene i en oppskrift. En blomst slipper ut én blanding av luktstoffer, mens gjødsel slipper ut en helt annen. Det er derfor de kan lukte så forskjellig, selv om det samme egentlig skjer: bittesmå molekyler slipper ut i lufta og sprer seg rundt oss. Det er blandingen av disse molekylene som blir til lukten vi kjenner igjen som for eksempel pannekaker, en rose eller gjødsel.
Men kanskje har du lagt merke til at noen lukter nesten fyller hele rommet, mens andre må du helt borttil for å kjenne? Det kan være flere grunner til det. Noen stoffer slipper veldig lett ut mange luktmolekyler i lufta. Noen molekyler sprer seg lett og kan bli med lufta langt av gårde. Og nesa vår er også mye mer følsom for noen luktstoffer enn for andre. Det betyr at det noen ganger skal utrolig få molekyler til før vi kjenner lukten.
Derfor kan du for eksempel kjenne lukten av grillmat lenge før du ser grillen. Og det er også en av grunnene til at lukten fra en nygjødslet åker kan treffe deg skikkelig kraftig, selv om åkeren ligger et stykke unna. Mange blomster er også veldig flinke til å sende ut lukt molekyler. Men hvorfor det?
Hvorfor lukter blomster godt?
En bie flyr over en blomstereng. Under den står hundrevis av blomster og prøver å bli lagt merke til. Noen lokker med sterke farger og spennende mønstre, noen med søt nektar, og noen sender ut lukt som sprer seg gjennom lufta. Men hvorfor vil blomstene bli lagt merke til da?
For at det skal kunne vokse nye blomster, må blomstene lage frø. Inne i frøet ligger starten på en ny blomst som kan spire og vokse. For å lage frø trenger mange blomster pollen. Pollen er bitte små korn som blomsten lager, og de inneholder celler som trengs for at nye frø skal kunne dannes. Hos mange blomster må dette pollenet flyttes fra én blomst til en annen blomst av samme type, for at frøene skal kunne dannes. Men blomstene står fast i bakken og kan ikke flytte pollenet selv, så de har ulike måter å få det fraktet på. Noen sprer pollen med vinden, mens andre får hjelp av pollinatorer, altså dyr som bier, sommerfugler og noen fugler, som hjelper blomster med å flytte pollen fra én blomst til en annen.
For blomster som er avhengige av pollinatorer, gjelder det derfor å bli funnet. Farger og mønstre kan gjøre blomsten lettere å få øye på, mens duftstoffene kan spre seg gjennom luften og lokke pollinatorene nærmere. Lukten er det som gjør at en bie eller sommerfugl velger å komme til akkurat denne blomsten.
Forskjellige blomster sender ut forskjellige blandinger av duftstoffer, og ulike pollinatorer tiltrekkes av forskjellige lukter. Noen blomster har søte dufter som vi mennesker også synes lukter godt. Andre lukter mye mindre fristende for oss, men er veldig tiltrekkende for enkelte pollinatorer som akkurat den blomsten ønsker at skal komme til seg.
For visste du at noen blomster faktisk lukter råttent kjøtt eller bæsj. Det høres kanskje ut som en elendig måte å tiltrekke seg besøk på, men hvis blomsten vil lokke til seg fluer eller biller som vanligvis oppsøker råtnende ting, kan akkurat den lukten fungere veldig bra.
Så blomsterduft er egentlig ikke laget for at vi mennesker skal ha noe godt å lukte på. Lukten er et signal som kan hjelpe blomsten med å få besøk av dyrene den trenger. At vi synes mange av disse luktene er deilige, er egentlig bare en bonus for oss.
Hva er gjødsel?
Vet du en annen ting som lukter skikkelig vondt? Gjødsel.
I hvert fall kan det gjøre det. For gjødsel er faktisk ikke én bestemt ting, og ikke all gjødsel lukter vondt. Gjødsel er en fellesbetegnelse på forskjellige stoffer vi gir til jorda for å tilføre næringsstoffer som blomster og andre planter trenger for å vokse. Næringsstoffer er stoffer planten bruker som byggematerialer når den skal lage blant annet røtter, blader, blomster og frø.
Noen av de viktigste næringsstoffene heter nitrogen, fosfor og kalium. De finnes i forskjellige typer gjødsel, men gjødselen kan se veldig forskjellig ut avhengig av hvor næringsstoffene kommer fra.
Den typen mange ser for seg når de hører ordet gjødsel, er husdyrgjødsel. Det er gjødsel fra dyr som kuer, griser, sauer, høner og hester. Den kan inneholde avføring og urin, ofte blandet med vann og noen ganger strø fra fjøset. Det er denne typen gjødsel som gjerne lager den kraftige lukten rundt åkrer når den blir spredd utover.
Men gjødsel trenger ikke komme fra dyr. Det finnes for eksempel mineralgjødsel. Det er gjødsel som er laget eller bearbeidet slik at den inneholder bestemte plantenæringsstoffer, og den inneholder ikke bæsj. Noen slike gjødseltyper ser ut som små korn som spres på bakken og har lite eller ingen av den sterke lukten vi forbinder med husdyrgjødsel.
Så gjødsel betyr egentlig ikke bæsj. Gjødsel betyr noe vi tilfører for å gi planter næringsstoffer. Men bæsj, med alle sine ekle bakterier og vonde lukt, kan være gjødsel.
Hvorfor hjelper bæsj planter?
Når et dyr spiser, tar kroppen opp mye av næringen fra maten. Men ikke alt. Noen næringsstoffer blir igjen og følger med ut igjen i bæsjen. Derfor kan bæsj fortsatt inneholde næring. Og denne næringen kan blomster og planter bruke for å vokse.
Plantene spiser ikke selve bæsjen. De har jo ikke munn, så de spiser sånn sett ingenting. Men røttene suger opp vann og næringsstoffer fra jorda. Om man har gjødslet, vil mye av disse næringsstoffene komme fra gjødselen.
Noen av næringsstoffene i husdyrgjødselen kan plantene få tak i ganske raskt. Andre sitter fortsatt bundet i noe som heter organisk materiale. Organisk materiale er rester fra ting som lever eller har levd, for eksempel planter og dyr.
For å få løs den delen av næringen som fortsatt sitter bundet i det organiske materialet, trengs det hjelp fra bittesmå organismer. Kan du tenke deg hvilke organismer det er? Jo, det er bakteriene. Men de jobber ikke alene. Sopp og andre små nedbrytere hjelper også til med å bryte det organiske materialet ned og frigjøre næringsstoffene som finnes der.
Tenk deg en stor legobygning. Næringsstoffene er som byggeklossene i bygningen, men planten kan ikke suge opp hele bygningen gjennom røttene sine. Nedbryterne plukker den fra hverandre, slik at byggeklossene blir frigjort én etter én.
Når næringsstoffene blir frigjort og kan løses opp i vannet i jorda, kan røttene suge dem opp og bruke dem til å lage nye røtter, blader, blomster og frø.
Bakteriene i bæsjen
Men betyr det at det er bakteriene i selve bæsjen som gjør bæsjen til god gjødsel? Nei. Det viktigste er næringsstoffene og det organiske materialet som finnes i avføringen. Selv om bakteriene i bæsjen ikke hadde vært der, ville næringsstoffene fortsatt vært der.
Bakteriene kan likevel være med på å bryte ned det organiske materialet. Og når gjødselen kommer ut på jordet, finnes det allerede enorme mengder bakterier, sopp og andre nedbrytere i jorda som kan fortsette denne jobben og frigjøre mer av næringen.
Noen av bakteriene i fersk bæsj er ufarlige, mens andre kan gjøre mennesker syke. Derfor skal vi fortsatt være forsiktige med avføring og vaske hendene godt etter at vi har vært borti den. Og det er også en av grunnene til at vi bør skylle frukt, bær og grønnsaker godt før vi spiser dem.
Så bæsjen er ikke god gjødsel fordi den er full av bakterier. Den er god gjødsel fordi den inneholder næringsstoffer. Bakterier og andre nedbrytere, både de som følger med gjødselen og de som allerede lever i jorda, hjelper til med å gjøre mer av denne næringen tilgjengelig for plantene.
Utfordringer
Nå skal vi gjøre noe gøy! Lag din egen luktblanding. Finn to eller tre ting som lukter godt hver for seg, for eksempel appelsinskall, kanel og vanilje. Lukt først på dem én og én, og deretter sammen. Klarer du fortsatt å kjenne igjen de forskjellige luktene?
På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringen, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på hvorfordetdamamma.no
Oppsummering
Så hvorfor lukter blomster godt, og hvordan kan bæsj hjelpe planter å vokse?
Blomster sender ut luktstoffer for å tiltrekke pollinatorer som bier og sommerfugler, for at de skal få hjelp til å spre pollenet sitt og lage nye frø. Om vi mennesker opplever lukten som deilig eller vond, kommer an på hvordan luktesansen og hjernen vår reagerer på akkurat den blandingen av luktmolekyler.
Bæsj kan brukes som gjødsel fordi det fortsatt inneholder næringsstoffer som planter kan ta opp gjennom røttene. Disse næringsstoffene hjelper plantene med å gro og lage nye røtter, blader, blomster og frø.
Kommentarer