Episode 27: Hvorfor forandrer været seg?

I dag skal jeg svare på et spørsmål fra Kornelia, som nå er sju år, men som var seks da hun sendte det inn. På vei hjem fra fotballtrening kommenterte pappaen til Kornelia hvor fint sola skinte. Da begynte Kornelia å lure: Hvorfor forandrer været seg? Så det skal vi snakke om i dag. Vi skal samtidig, fordi det passer så fint sammen, også svare på noe Leo lurte på for en tid tilbake, nemlig hvordan blir snøen laget i skyene og hvorfor har skyene forskjellige farger. Så i dag skal vi lære om masse om været, og jeg må innrømme at dette er en av de episodene jeg har lært masse av å skrive.

Nå hopper vi rett inn! 

Hva er egentlig vær?

Hva er egentlig vær? Vi snakker om været hele tiden. Det er så kaldt, det er så varm, for et møkka vær. Og det er kanskje ikke så rart at vi snakker så mye om det. Været påvirker hva vi tar på oss, hva vi kan gjøre ute, om fotballtreningen blir varm eller våt, og om vi trenger solkrem, regntøy eller varm dress. Dessuten er været noe vi alle deler. Hvis regnet pøser ned, blir både du, naboen og personen foran deg i køen våte. Da har dere plutselig noe å snakke om. Og det er vi normenn veldig flinke til å prate om. 

Men selv om vi snakker om været nesten hver dag og det er rundt oss hele tiden, så er det også litt mystisk dette været. Været er jo alt som skjer i lufta rundt oss utendørs. Så når du kikker ut av vinduet om morgenen og ser grå skyer, regndråper mot ruta eller trær som bøyer seg i vinden, da ser du været. Vi kan ikke se selve lufta, men vi kan merke at den er der. Du kjenner den når vinden blåser i håret ditt, og du bruker den hver gang du trekker pusten.

Været foregår i noe som kalles atmosfæren. Atmosfæren er et stort lag med luft som ligger rundt hele jorda, nesten som et usynlig teppe. Inne i dette luftteppet finner vi alt som er med på å lage været: luft, varme, kulde, vanndamp, skyer og små dråper av vann og is. 

Sola setter været i gang 

Husker du episode 22, da vi skrudde tiden milliarder av år tilbake for å finne ut hvordan mennesker til slutt kunne dukke opp på jorda? Da lærte vi at jorda i begynnelsen ikke var den blå og grønne planeten vi kjenner i dag. Den var en glohet og voldsom steinkule. Etter hvert kjølte den seg ned, det kom hav, og veldig, veldig mye senere begynte livet å utvikle seg.

Men én ting var allerede på plass da jorda begynte å bli til: sola. Den er faktisk enda eldre enn jorda, og har sendt lys og energi mot planeten vår gjennom hele jordas historie. Og fremdeles i dag er sola selve motoren bak nesten alt været vi opplever. 

Se for deg en varm sommerdag. Du går barbeint bortover og setter den ene foten på gresset. Helt greit. Så setter du foten på den svarte asfalten ved siden av. Au! Plutselig må du nesten hoppe videre. Begge stedene har fått sol på seg, men de har ikke blitt like varme. Mørk asfalt suger til seg mye varme og blir fort glovarm, mens gress, skog, vann, fjell og snø tar imot og holder på solvarmen på forskjellige måter. Det betyr at sola kan varme opp forskjellige deler av jorda ulikt, selv når den skinner på dem samtidig.

Husker du at vi i episode 2 snakket om luft som masse små, usynlige luftballer? Nå skal vi snakke litt om disse igjen. De heter egentlig molekyler, og lufta består av mange typer molekyler. De molekylene det er flest av heter nitrogen og så er det nest flest av oksygen. Oksygen er de luftballene vi trenger for å puste. Molekylene er alle så små at vi ikke kan se dem, selv om det er utrolig mange av dem rundt oss hele tiden. 

Hvor kommer vinden fra? 

Når lufta blir varm, begynner molekylene å bevege seg raskere. Tenk deg en gymsal full av barn. Hvis alle står ganske stille, trenger de ikke så mye plass. Men hvis alle begynner å løpe rundt, trenger de mer plass. Litt sånn er det med luftmolekylene også. Når lufta varmes opp, utvider den seg, slik at den samme mengden luft tar mer plass. I atmosfæren gjør dette at varm luft lettere kan stige oppover, mens kjøligere luft kan bevege seg inn under og ta plassen den varme lufta forlater. 

Det er akkurat den samme grunnen til at luftballonger kan sveve opp i lufta. Lufta inne i den enorme ballongen blir varmet opp og blir varmere enn lufta rundt. Da kan ballongen løftes oppover.

Når varm luft stiger fra bakken, blir det ikke et tomt hull igjen under den. Kjøligere luft beveger seg inn og tar plassen. Det blir som en usynlig dans der varm luft stiger, kjøligere luft kommer inn, blir varmet opp og etter hvert også kan stige. Og vet du hva all denne lufta i bevegelse blir til? Vind!

For vind er jo bare luft som beveger seg. Noen ganger kjenner du bare et lite stryk mot kinnet. Andre ganger blåser håret foran øynene, bladene fyker langs bakken og trærne svaier. Selv om vi ikke kan se selve lufta, kan vi se sporene etter den overalt rundt oss.

Et sted der denne dansen er ekstra lett å merke, er ved sjøen på en varm sommerdag. Land blir fortere varmt enn vann, så lufta over land varmes opp og stiger. Da beveger kjøligere luft fra sjøen seg inn mot land. Det er derfor du kan kjenne en sval vind fra havet selv om sola steker. Denne vinden kalles sjøbris.

Hva er lufttrykk?

Når forskjellige steder varmes opp ulikt, påvirker det også lufttrykket. Og forskjeller i lufttrykk er veldig viktige for hvilken vei lufta beveger seg, og hvor kraftig vinden blir. Men hva betyr egentlig lufttrykk?

For å finne ut av det må vi tilbake til de små molekylene, eller luftballene, som vi har snakket om. Lufttrykk handler nemlig om hvor mye luft som presser på et område. Nede ved bakken er det veldig mange luftmolekyler rundt oss, mens det blir færre og færre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Høyt oppe der flyene flyr, er lufta derfor mye tynnere enn her nede. Det betyr at det er færre luftmolekyler der oppe, og dermed også lavere lufttrykk.

Lufttrykk handler om hvor mye luft som presser på oss. Selv om hvert luftmolekyl er bitte lite, har det litt vekt. Og når vi får lag på lag med luft oppå hverandre, blir det til sammen ganske mye som presser ned mot bakken.

Tenk deg at du ligger nederst i en kjempestor ballbinge. Hvis det bare ligger noen få baller over deg, kjenner du nesten ingenting. Men hvis det ligger hundrevis av baller oppå hverandre over deg, kjenner du mye mer press. Slik er det med lufta også. Nede ved bakken har vi nesten hele atmosfæren over oss, og derfor er lufttrykket høyere. Jo høyere opp vi kommer, desto mindre luft er det igjen over oss, og dermed blir lufttrykket lavere.

Men lufttrykket er ikke helt likt overalt nede på bakken heller. Noen steder samler det seg mer luft, og da blir trykket høyere. Andre steder er det mindre luft, og da blir trykket lavere. Områder med høyere lufttrykk kaller vi høytrykk, og områder med lavere lufttrykk kaller vi lavtrykk. Kjenner du igjen de uttrykkene fra værmeldingen kanskje? På værkart kan du ofte se en H for høytrykk og en L for lavtrykk. 

Tenk deg at ballbingen vår egentlig er en stor garasje full av baller. Garasjeporten er lukket, og det er stappfullt der inne. Utenfor garasjen er det nesten ingen baller. Hva tror du skjer hvis vi åpner porten? Jo, da begynner ballene å trille ut av garasjen. Litt sånn gjør lufta også. Luft beveger seg fra områder med høyere trykk, altså mange baller, mot områder med lavere trykk. Eller færre baller. For luften prøver på en måte å spre alle ballene likt utover.

Men hva tror du det skaper da? Jo, vind! Jo større forskjell det er i lufttrykket mellom to områder, desto mer fart kan lufta få. Er forskjellen liten, får vi en svak bris. Er forskjellen stor, kan det blåse skikkelig kraftig.

Store mengder luft på reise, luftmasser og fronter 

Nå vet vi at luft hele tiden beveger seg. Men det er ikke bare små mengder luft rundt huset ditt eller over fotballbanen som er i bevegelse. Enorme områder med luft kan være på reise over veldig lange avstander. Et slikt stort område med luft kalles en luftmasse. Lufta i en luftmasse har ofte omtrent samme temperatur og inneholder omtrent like mye vanndamp. Det betyr at én luftmasse kan være kald og tørr, mens en annen kan være varm og full av fuktighet.

Tenk på det som at atmosfæren er full av kjempestore, usynlige lufttepper som sakte flytter seg rundt over jorda. Hvis et slikt teppe med kald luft beveger seg inn over stedet der du bor, kan temperaturen synke. Kommer det i stedet inn varm og fuktig luft, kan det bli mildere og lettere dannes skyer og nedbør. På den måten kan luft som har vært over hav, land, varme områder eller kalde områder ta med seg forskjellige egenskaper videre.

Noen ganger møtes to luftmasser som er ganske forskjellige. Grensen mellom dem kalles en front. Når kald og varm luft møtes, vil den kaldere lufta lettere bli liggende nederst, mens den varmere lufta løftes oppover. Når fuktig luft stiger, blir den kaldere, og da kan vanndampen etter hvert bli til små vanndråper eller iskrystaller. Da kan det dannes skyer og senere komme nedbør. 

Det er derfor fronter ofte henger sammen med værskifte. Når en front nærmer seg, kan vinden endre retning, temperaturen kan gå opp eller ned, skyene kan bli flere, og det kan begynne å regne eller snø. Så været over hodet ditt blir ikke bare laget akkurat der du står. Mye av det kan være på vei inn fra helt andre steder fordi enorme luftmasser hele tiden beveger seg rundt i atmosfæren.

Utfordring

Nå skal vi gjøre noe gøy! Test denne morsomme utfordringen hjemme.

Utfordring 1: Tre en ballong over åpningen på en tom flaske og sett flasken først i varmt vann og deretter i kaldt vann. Se hva som skjer med ballongen når lufta inne i flasken blir varmere og kaldere. 

Utfordring 2: Finn fram en iskald brusboks fra kjøleskapet, tørk den helt tørr og sett den på kjøkkenbenken. Følg med på utsiden de neste minuttene. Hvor kommer vanndråpene som plutselig dukker opp fra?

På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis.

Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringen, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på www.hvorfordetdamamma.no.

Oppsummering

Så hvorfor skifter været? Været skifter fordi atmosfæren rundt jorda hele tiden er i bevegelse. Sola varmer forskjellige deler av jorda ulikt, og det gjør at lufta får forskjellig temperatur og lufttrykk. Da begynner luft å bevege seg. Noen ganger er det små bevegelser som gir en svak vind, andre ganger er det enorme luftmasser som flytter seg over lange avstander. Når luftmasser med ulik temperatur og mengde vanndamp møtes, kan temperaturen endre seg, vinden snu, skyer vokse fram og nedbør begynne å falle.

Vannet er også med på denne reisen hele tiden. Sola får vann fra hav, innsjøer og bakken til å fordampe og bli til usynlig vanndamp. Når fuktig luft stiger og blir kaldere, kan vanndampen samle seg til de bitte små dråpene og iskrystallene som lager skyer. Hvis de vokser seg store nok, kommer vannet tilbake til bakken som regn, snø, sludd eller hagl. Skyene over oss, vinden vi kjenner og regnet som plutselig begynner å falle, er altså forskjellige deler av det samme store systemet.

Været blir derfor ikke stående stille. Sola fortsetter å varme jorda, lufta fortsetter å bevege seg, luftmasser kommer og går, og vann beveger seg mellom bakken og atmosfæren. Noen ganger skjer forandringene sakte over flere dager. Andre ganger kan en front eller en kraftig sky gjøre at sol og blå himmel blir byttet ut med vind og regn i løpet av bare noen timer.