top of page

Episode 22: Hvordan ble mennesker til, og hvorfor finnes vi egentlig?

  • 12. juli
  • 12 min lesing

Oppdatert: 13. juli

I denne episoden skal jeg svare på to like, men allikevel ganske forskjellige spørsmål. Leo spurte nemlig for en stund siden “Hvordan ble mennesker til” og bare et par dager senere spurte lytteren Benjamin, som veldig snart fyller 6 år, “Hvorfor kom egentlig mennesker på jorden?”. Så i dag skal vi snakke om både hvordan og hvorfor mennesker er her på jorden. Vi skal snakke litt om hvor gammel jordkloden vår er, hvordan livet ble til på jorden og hvordan vi har kunnskap om dette, og vi skal snakke litt filosofisk om hvorfor vi er her. 


Nå hopper vi rett inn. 


https://youtu.be/N8sz4A9otp0
I denne episoden lærer vi om hvor menneskene kom fra og hvorfor vi er her

Jorden fantes lenge før menneskene

Før vi kan forstå hvordan mennesker ble til, må vi først forstå jorden. Jorden fantes i utrolig lang tid før det fantes mennesker her.


Jorden er omtrent 4,54 milliarder år gammel. Og en milliard er et så stort tall at det nesten er umulig å forstå hvor lenge det er. Så for å prøve å forstå det, skal vi nå gjøre det om til avstand.


Tenk deg at hvert eneste år i jordens historie var like langt som bredden på hånden til en voksen. Ett år: én håndbredde.


Så, hvis vi legger én håndbredde etter den andre, kan vi prøve å forestille oss hvor enormt gammel jorden er. Benjamin er snart 6 håndbredder. Det er omtrent like langt som bredden på en babyseng. Mens byen Tønsberg, norges eldste by er mer enn 1000 år. Da blir rekken med hender på størrelse med en hel fotballbane. Etter en million år ville rekken blitt omtrent like lang som avstanden mellom Sandefjord og Oslo. Etter en milliard år ville rekken blitt så lang at den kunne gått mer enn to ganger rundt hele jorden. Det er så stor forskjell det er på en million og en milliard.


Og hele jordens historie? Da ville rekken strukket seg omtrent hele veien fra jorden til månen. Tenk det, helt til månen. Så gammel er jorden. Det er ikke rart hjernen blir litt svimmel av tall som milliarder. Derfor skal jeg nå forklare jordens 4,54 milliarder lange historie som et lite døgn. Et døgn er én hel dag og én hel natt. Altså tiden fra midnatt gjennom morgen, formiddag, ettermiddag, kveld og natt, helt til midnatt igjen. 


Så nå later vi som at jorden blir til akkurat ved midnatt. Klokka er 00.00. Dagen starter. Jorden er ny. Det er ikke en fin blå planet med skog, hav, dyr og mennesker. Den er mer som en glohet, voldsom steinkule. Det finnes ingen Max, ingen Leo, ingen mammaer, ingen dinosaurer, ingen trær, ingen blomster og ingen hunder som bjeffer. Ikke engang en liten maur. Bare en veldig ung jord.


Så går timene.


Det blir morgen. Jorden har fått hav, men det er fortsatt ingen mennesker, heller ingen fisk. 

Det er lunsjtid. Nå finnes det bitte små livsformer i havet, så små at vi ikke kunne sett dem uten mikroskop. Men fortsatt ingen mennesker. Ingen dyr og  ingen trær.


Klokka blir ettermiddag. Livet har blitt mer avansert, men det meste er fortsatt bitte lite. Det finnes flere slags små organismer i havet. Noen er bakterier. Og etter hvert finnes det også enkle alger og livsformer som består av flere byggeklosser som samarbeider. Men fortsatt ingen mennesker eller fisker.


Klokka blir kveld. Nå begynner jorden å ligne mer på en planet full av liv. Det kommer planter, fisker, insekter og etter hvert dyr som kan krabbe opp på land. Men fortsatt, ingen mennesker.


Lenge etter leggetid, omtrent kl 22:42, kommer dinosaurene. Dinosaurene levde lenge, fra cirka 245 millioner år siden til cirka 66 millioner år siden. På jord-døgnet vårt betyr det at dinosaurene levde fra omtrent klokka 22.42 til omtrent klokka 23.39.


Men selv om vi ofte ser mange forskjellige dinosaurer sammen i bøker og filmer, levde ikke alle dinosaurene samtidig. Stegosaurus levde for eksempel mye tidligere enn Tyrannosaurus rex. Faktisk levde T. rex nærmere vår tid enn den levde Stegosaurus sin tid. Det høres nesten feil ut, men det er sant.


Så hvis du ser en film der Stegosaurus og T. rex løper rundt sammen, er det litt som å se en film der en ridder fra middelalderen møter en astronaut. Kult å se på, men ikke helt riktig.

Så altså, omtrent klokka 23.39 i jord-døgnet vårt, forsvinner de fleste dinosaurene.

Og da er det fortsatt ikke mennesker på jorden.


Klokka går videre.


23.40.

23.45.

23.50.


Fortsatt ingen mennesker.


Det finnes dyr. Det finnes planter. Det skjer masse på jorden. Men det er ingen mennesker.

Så når kommer vi?


Hvis hele jordens historie er ett døgn, kommer moderne mennesker, altså Homo sapiens, helt på slutten. Ikke fem på tolv. Ikke engang ett minutt før midnatt. Vi kommer omtrent 6 sekunder før klokka slår midnatt. 1, 2, 3, 4, 5, 6. Det er så lenge mennesker har levd på jorden sammenlignet med hele jordens historie. Tenk deg det. Hele dagen har gått. Jorden har rukket å bli laget, kjøle seg ned, få hav, få liv, få planter, få dyr, få dinosaurer, miste de store dinosaurene, få mange nye dyr, og så, helt til slutt, når dagen nesten er over, kommer menneskene.



Hva er evolusjon?

For å forstå hvordan livet på jorden gikk fra bitte små livsformer i havet, til planter, dinosaurer og etter hvert mennesker, må vi forstå noe som kalles evolusjon.


Moderne mennesker, altså Homo sapiens, har eksistert i omtrent 300 000 år. Hunder har vært her mye kortere enn det. De eldste sikre sporene etter hunder er rundt 15 000 år gamle, selv om noen forskere tror at historien kan ha startet enda tidligere. Uansett fantes mennesker lenge før hunder. Før hundene fantes det ulver. For visste du at hunder stammer fra ulver? Eller, hunder og ulver som lever i dag, er i slekt. De stammer begge fra gamle ulver som levde for veldig lenge siden. Det betyr ikke at en ulv en dag fikk en hundevalp. Sånn fungerer det ikke.


Å stamme fra betyr at hvis vi følger generasjonene bakover, gjennom foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og enda mye lenger, finner vi til slutt forfedre. Forfedre er de gamle slektningene som levde før oss. Noen ganger lignet de mye på dem som lever i dag. Andre ganger så de ganske annerledes ut.


Generasjon? En generasjon er et ledd i en familie. Du er én generasjon sammen med søsknene dine om du har det. Foreldrene dine er generasjonen før deg. Besteforeldrene dine er generasjonen før de igjen. For mennesker er en generasjon ofte cirka 25 til 30 år, mens for hunder er det cirka 3 til 5 år. Det betyr at endringer i hvordan hunder ser ut og oppfører seg, kan skje mye fortere gjennom tiden enn hos mennesker. Derfor bruker vi hunder som eksempel i et nytt døgn.


Siden hunder har vært på jorden i cirka 15 000 år, og hver generasjon er cirka 4 år, betyr det at hunder har hatt omtrent 3 750 generasjoner. Så i døgnet vårt er hvert minutt mellom 2 og 3 generasjoner. Det betyr at hunden, Roya fra påskespesialen, foreldrene til Roya og besteforeldrene hennes alle blir født i det samme minuttet.


Men døgnet vårt starter ikke med Roya. Det starter med de gamle ulvene.


Det er midnatt, og det finnes både ulver og mennesker. Ulvene lever ute i naturen. De bor i flokk og jakter på andre dyr. Men ikke alle ulvene er like. De har ulike personligheter, akkurat som deg og vennene dine. Noen er skeptiske og holder seg langt unna mennesker. Mens andre er nysgjerrige og tør å utforske menneskenes leirplasser for å finne matrester.


Det blir morgen, og mange hundre generasjoner har gått. Ulvene som var nysgjerrige på menneskene oppholder seg stadig rundt menneskene. De er roligere enn ulvene som skyr mennesker, og generasjonene med ulver som blir født av disse ulvene, arver ofte litt av det samme rolige lynnet, altså oppførselen, fra foreldrene. Sakte begynner noen av etterkommerne å ligne mer på tidlige hunder enn på ville ulver også. De ligner fortsatt på ulver, men snuten har blitt litt kortere, tennene litt annerledes, og skjelettet er litt mer hundeaktig.


Klokka blir lunsj, og igjen har mange hundre generasjoner passert. De dyrene som holdt seg nær menneskene, er ikke helt som de var om morgenen. De er fortsatt ulveaktige, men mange er roligere, mindre sky og flinkere til å tåle mennesker tett på. Samtidig finnes det fortsatt ulver som holder seg langt unna mennesker. De jakter fremdeles i flokk og lever ute i naturen. Forskjellen mellom de to gruppene begynner å bli tydeligere. Og mennesker oppdager at disse rolige hunde-ulvene kan være nyttige. De kan hjelpe til med jakt, høre ting mennesker ikke hører, lukte ting mennesker ikke lukter, og varsle når noe nærmer seg.


Klokka blir ettermiddag, og enda flere hundre generasjoner har gått. Nå begynner mennesker tydeligere å velge hunder med egenskaper de liker. Hunder som er flinke til å jakte, får valper med andre hunder som er flinke til å jakte. Hunder som er rolige og trygge, får valper med andre rolige og trygge hunder. De har så vidt startet med det vi i dag kaller avl. Avl betyr å velge hvilke dyr som skal få valper, i håp om at valpene arver de samme gode egenskapene foreldrene har.


Klokka blir kveld, og nå har flere tusen generasjoner passert siden midnatt. Nå finnes det hunder som er ganske forskjellige. Noen er store. Noen er små. Noen har lang pels. Noen har kort pels. Noen har supernese. Noen løper fort. Noen passer på sauer. Noen passer best på sofaen. Og menneskene fortsetter å avle, men de avler nå mer om mer basert på hvordan hundene ser ut.


Så helt mot slutten av døgnet finnes det hunderaser som nesten ikke ligner hverandre i det hele tatt. Tenk på en sankt bernhardshund og en chihuahua. Den ene er kjempestor. Den andre er bitteliten. Men begge er hunder, og begge har røtter tilbake til gamle ulver.


Med hunder var det mennesker som hjalp til og valgte hvilke egenskaper som skulle bli vanligere, og etter hvert fikk vi mange forskjellige hunderaser. I naturen er det ikke mennesker som velger. Der er det miljøet som avgjør hvilke egenskaper som hjelper et dyr å overleve og få unger.


Det kalles naturlig utvalg. Naturlig utvalg er en viktig del av evolusjon. Evolusjon betyr at levende ting forandrer seg gjennom generasjoner, over veldig, veldig lang tid. Hunder, slik vi kjenner dem i dag, hadde sannsynligvis ikke eksistert uten mennesker. De ble til fordi noen ulveaktige dyr levde tett på mennesker gjennom veldig mange generasjoner, og fordi den nærheten forandret dem litt etter litt.


Hvordan ble mennesker til?

Men spørsmålene til Leo og Benjamin handlet jo ikke om hunder. De handlet om mennesker. Hvordan ble mennesker til? Hvorfor kom vi egentlig på jorden?


Grunnen til at vi har snakket om jorden og hunder, er at vi trengte to ting først. Vi måtte forstå at jorden er utrolig gammel, og at levende ting kan forandre seg gjennom mange generasjoner. Hundene var bare et eksempel som er lettere å se for seg, fordi vi kjenner så mange forskjellige hunder.


Når vi snakker om evolusjon og mennesker, er det mange som spør: Betyr det at vi kommer fra aper? Svaret er nei, men litt ja. Vi kommer ikke fra sjimpanser, gorillaer eller orangutanger som lever i dag. De er slektningene våre, på litt samme måte som ulver og hunder er slektninger. 


Om vi tenker på det som et kjempestort tre, så sitter mennesker helt ytterst på en liten kvist.

Den kvisten heter Homo sapiens. Det er oss. Men før vår kvist kom, fantes det andre kvister på den samme store grenen. Det var andre menneskearter og menneskelignende slektninger som levde før oss og noen samtidig med oss en stund. De hadde mye til felles med oss. De gikk på to bein, men ikke alle gikk helt som moderne mennesker. Noen var også gode til å klatre. Noen lagde redskaper. Noen levde i grupper. Noen lignet mer på oss enn andre. Men ingen av dem finnes lenger. 


På andre grener av treet finner vi sjimpanser, gorillaer og orangutanger. De er ikke gamle versjoner av mennesker. De er levende slektninger på sine egne grener. Hvis vi følger grenene langt, langt nedover treet, kommer vi til steder der grenene møtes. Der finner vi felles forfedre. Det betyr at mennesker, sjimpanser, gorillaer og orangutanger er i slekt langt tilbake i tid for grenene våre møtes på forskjellige steder i det store slektstreet. 

I likhet med hunder og ulver.


Hvordan kan vi vite dette?

Mennesker har alltid lett etter svar på de store spørsmålene. Hvor kommer vi fra? Hvorfor finnes verden? Hva betyr det å være menneske? I mange kulturer har tro, religion og gamle fortellinger hjulpet mennesker å forstå verden. Men i moderne tid har forskning, fossiler og DNA gitt oss spor som har hjulpet oss å tolke hva som faktisk har skjedd på jorden før vår tid.

Forskning betyr at vi undersøker verden nøye. Vi hverken gjetter eller finner på ting. Vi leter etter spor, tester ideer, sammenligner funn og prøver å finne forklaringer som passer med det vi faktisk ser.


Og noe av det fine med forskning, er at den kan oppdatere seg. Når forskere finner nye spor, kan vi lære noe nytt. Da kan det vi trodde før, bli justert. Ikke fordi forskningen var helt feil nødvendigvis, men fordi vi har fått nye bevis som gjør at vi forstår noe på en ny måte.


Før trodde man at dinosaurer var trege, tunge øgler som subbet rundt. I dag vet vi at mange dinosaurer var raske og aktive, og noen hadde til og med fjær. Fossiler har også hjulpet forskere å forstå hvor nær sammenhengen er mellom noen dinosaurer og fuglene som flyr rundt oss i dag. Nye funn kan altså gjøre at vi ser fortiden tydeligere enn før. 


Fossiler er rester eller avtrykk av liv som levde for veldig lenge siden. Det kan være en tann, en knokkel, en hodeskalle eller et fotspor i stein. Fossiler er litt som gamle beskjeder fra fortiden.


Hvis fossilet kommer fra en gammel slektning av mennesker, kan forskerne undersøke kroppen. Gikk den på to bein? Hvordan var tennene? Hvor stor var hjernen?

Men forskere ser også etter andre spor, som steinredskaper, bålplasser, huler og leirplasser. Slike funn kan fortelle hvordan våre gamle slektninger levde, hva de spiste, og hva de kunne lage.


Husker du fra episode 15 del 2 om genetiske sykdommer, at vi snakket om oppskriften på deg. Den oppskriften kalles DNA. DNA finnes i alt levende. Det finnes i dyr, planter, sopp og bakterier. I tillegg til å være oppskriften på deg forteller DNA hvem som er i slekt med hvem. Når forskere sammenligner DNA fra mennesker, sjimpanser, gorillaer og andre dyr, kan de se at vi deler en veldig gammel slektshistorie.


Hvorfor finnes mennesker?

Nå har vi snakket om hvordan mennesker ble til. Vi har snakket om jorden som er veldig gammel, om liv som forandrer seg gjennom generasjoner, om hunder og ulver, om menneskeaper, fossiler og DNA.


Men Benjamin sitt spørsmål var hvorfor. Hvorfor finnes mennesker?

Og det er ikke et spørsmål forskning klarer å svare på. Det er et filosofisk spørsmål. Å være filosofisk lærte vi i episode 7 at betyr å undre seg over de store spørsmålene i livet, sånne som ikke nødvendigvis har ett riktig svar. Det handler om å stoppe opp og tenke litt ekstra, i stedet for bare å godta ting som de er, men virkelig gruble over det. 


Hvorfor er vi her? Hva skal vi bruke livet vårt til? Du har kanskje tenkt på hvorfor går jeg på skolen? Eller på hva du skal bli når du blir stor?


I ulike kulturer har mennesker funnet ulike svar. Kultur er noe vi skal snakke mer om i neste episode, men kort er kultur alt det mennesker lærer, deler og gjør sammen, for eksempel språk, mat, musikk, klær, tradisjoner, regler, tro og fortellinger.


Noen tenker at meningen med livet er noe vi får. At livet har en mening diktert av noe større enn oss, kanskje fra Gud, eller fra en oppgave vi skal prøve å finne. Andre tenker at meningen med livet er noe vi lager. De tenker på det som et helt blankt ark, ikke et ark med en tegning du skal fargelegge, men et helt blankt ark. Dette arket kan du fylle med akkurat hva du vil av streker, farger og ideer. De tenker at vi lager mening gjennom det vi gjør, hvem vi er sammen med, hva vi lærer, og hvordan vi behandler andre.


Når spørsmålene er så store som hva er meningen med livet og hvorfor er mennesker her, kommer ulike mennesker frem til ulike svar. Og dette er kanskje noe som skiller mennesker mest fra dyr. Vi spør og undrer oss. Vi leter etter svar. Vi kan stå ute en mørk kveld, se opp på månen og stjernene, og plutselig kjenne at vi er bittesmå og store på samme tid. Bittesmå, fordi universet er så enormt. Store, fordi vi faktisk kan tenke på det. Vi kan forstå litt. Vi kan spørre hverandre. Vi kan fortelle historier. Vi kan trøste noen som er lei seg. Vi kan finne opp ting. Vi kan gjøre dumme feil, si unnskyld, prøve igjen, og lære noe nytt.


Utfordringer

Nå skal vi gjøre noe gøy! Denne gangen er utfordringen litt annerledes enn ellers. For i dag skal du få være litt filosofisk og gjøre deg noen store tanker. Hva tror du er grunnen til at mennesker finnes? Hva er meningen med livet? Snakk gjerne med en voksen om det og diskuter hva dere synes gjør livet viktig. 


På hvorfordetdamamma.no finner du informasjon om denne og alle andre utfordringer. 


Oppsummering

Så, hvordan ble mennesker til, og hvorfor finnes vi egentlig? Mennesker ble til gjennom evolusjon. Jorden fantes lenge før oss, og livet begynte med bitte små livsformer i havet. Gjennom veldig, veldig lang tid forandret livet seg litt etter litt, generasjon etter generasjon. Mennesker kommer ikke fra apene som lever i dag, men vi er i slekt med dem, som ulike grener på et gammelt slektstre. Og helt til slutt, etter milliarder av år med liv på jorden, kom vår menneskeart, Homo sapiens.


Men hvorfor vi finnes, det er et større spørsmål. Forskning kan fortelle oss hvordan mennesker ble til, men ikke gi ett enkelt fasitsvar på hva meningen med livet er. Noen finner mening i tro, noen i naturen, noen i familie, venner, dyr, lek, musikk, læring eller det å hjelpe andre. Kanskje noe av det mest menneskelige er nettopp at vi kan lure på dette. Vi kan spørre, undre oss, lære, ta vare på hverandre, og bruke livet vårt til noe som er viktig for akkurat oss.




Kilder

 
 
 

Kommentarer

bottom of page