Episode 4: Hva har du i lønn?

«Mamma, hva har du i lønn?» Dette spurte Max meg om for noen uker siden. Og jeg ga han egentlig ikke noe svar, for penger er veldig relativt, altså, det kommer helt an på hva man sammenligner med. 10 kroner kan være masse hvis du skal kjøpe smågodt, men nesten ingenting hvis du skal kjøpe vintersko. Så hvor mye noen tjener sier ikke så mye i seg selv, det viktige er hvordan pengene brukes, og hva man trenger dem til.

Men, det er faktisk et ganske klokt spørsmål allikevel, for å lære om økonomi er utrolig viktig, selv om det ikke er så viktig å vite hva akkurat jeg tjener. For folk har veldig forskjellige liv, noen tjener mye, andre mindre, og hva man trenger penger til varierer fra familie til familie.

Så i denne episoden skal vi finne ut: Hva er egentlig lønn? Hva bruker voksne pengene sine på? Hva betyr det å spare, og hva skjer om pengene ikke strekker til?

Vi skal snakke om budsjett, skatt, bufferkonto, lån og sparing, og vi gjør det på en måte som gir mening også for deg som ikke får lønn, men kanskje ukepenger, bursdagspenger, eller noen ganger får lov til å kjøpe noe selv

Da kjører vi i gang!

Hvor kommer pengene fra?

Lønn, det er de pengene voksne får fra arbeidsgiverne sine, altså jobbene sine, de fleste får dette en gang i måneden. Vi kaller dette en inntekt. Pengene kommer inn på en konto i banken, som den voksne har tilgang til, og derfra må den voksne være ansvarlig og fordele pengene slik at alle regninger kan betales. For lønna skal ikke bare rekke til én dag eller én helg. Den skal holde minst til neste lønn, og helst enda litt lenger. Derfor må voksne planlegge.

Noen måneder får man litt mindre utbetalt, kanskje fordi man har tatt seg fri, eller fordi det er færre arbeidsdager. Andre måneder kommer det kanskje inn ekstra penger, fordi man har jobbet ekstra mye eller har fått utbetalt en bonus. En bonus er litt som en premie man kan få fra jobben, for eksempel hvis man har gjort noe ekstra bra eller hvis jobben har tjent mer enn forventet.

I noen familier er det én voksen som jobber og tjener penger. I andre familier er det flere voksne som jobber, og ofte har da familier med flere voksne mer i lønn totalt. Det er ikke bare jobber som kan gi en inntekt, noen voksne får penger fra fellesskapet, altså staten Norge, fordi de av en eller annen grunn ikke har mulighet til å jobbe. Noen voksne har egne bedrifter og kan ta ut noe som kalles utbytte om bedriften tjener bra med penger. Og voksne som har blitt gamle tar ut pensjon, det er penger de har spart opp gjennom et langt arbeidsliv som de kan bruke når de ikke lenger får lønn fra en jobb, fordi de har blitt pensjonister. Noen får også penger fra noe som heter investeringer. Det skal jeg forklare litt senere

Alle disse ulike måtene å ha en inntekt på vil utbetale ulike summer inn på kontoen hver måned. I tillegg finnes det mange ulike jobber, og de gir veldig ulik lønn. Det er lett å tenke at én time med arbeid burde gi like mye penger for alle, og det kan virke litt urettferdig noen ganger at ikke en time arbeid gir like mye lønn uansett hva man jobber med, men sånn er det altså ikke.

Hva bruker voksne penger på?

Men, uansett hvor mye en voksen tjener, må vi alle bruke penger på de samme tingene, men hvor mye vi velger å bruke på de ulike tingene kommer an på hvor mye familien har i lønn totalt. Når voksne planlegger bruken av pengene sine kalles dette å budsjettere, altså de setter opp en budsjett. Hver del av budsjettet kalles en post, altså en regning, men flere av postene består av flere regninger.

Det første som skjer, før pengene i det hele tatt kommer til den voksne sin konto trekkes det skatt. Det betyr at en del av lønna går rett til staten, så man får faktisk ikke hele lønna utbetalt. For hver 100-lapp en voksen tjener, må de gi bort mellom 20 og 35 kroner til skatt. Jobben gjør dette automatisk for deg, så det betyr at rundt en femtedel eller mer av pengene aldri kommer inn på kontoen. Og det er litt som en spleis, for vi betaler alle skatt til fellesskapet. Fellesskapet betaler for skole, sykehus, politi, barnehager og veier, ting vi alle bruker. I tillegg går pengene til en kasse med penger som vi har mulighet til å få utbetalt en inntekt fra, om vi for eksempel blir syke. Dette er viktig, for å sørge for at alle har penger gjør at økonomien til landet går rundt. Folk uten penger får ikke brukt penger, og da får ikke andre tjente penger for å bruke penger så andre kan tjene penger… Om du skjønner.

Så kommer de faste, viktige utgiftene. Og det er herfra vi begynner budsjettet vårt, med utgangspunkt i pengene vi får utbetalt etter skatt.

Den største posten for de fleste er tak over hodet. Altså huset eller leiligheten man bor i. Det betales som regel i form av en husleie, eller et boliglån. Forskjellen er om noen andre eier boligen og du betaler for å bo der, eller om du har lånt penger av banken for å eie boligen selv, men da heller betale banken for å bo der. Noen eier boligen sin helt uten lån, men selv de slipper ikke unna denne posten i budsjettet, for leiligheter har noe som heter fellesutgifter, som går til vedlikehold av hele leilighetskomplekset - så på en måte enda en skatt, men bare til bygningen du bor i. Om man har hus, så er det ganske mye vedlikehold å holde styr på, som også kan koste en del penger. I tillegg må alle ha forsikring. Forsikring er en avtale der du betaler litt hver måned for å kunne få hjelp hvis noe dyrt eller uventet skjer i huset ditt.

Deretter må man betale for strøm, slik at man får lys, varme og kan se på tv. Man har en post for mat, som inneholder alt fra middag, matpakker og alt i mellom. Det er en post for transport, enten det tog, buss eller bil. Bil er for øvrig veldig dyrt for her må man betale både billån om man har det, i tillegg til årsavgift til staten og forsikringer og vedlikehold. For ikke å snakke om drivstoff som bensin, om man ikke kjører elektrisk bil da, for det er mye billigere, men må så klart også betales. Så er det en post for klær og sko, denne er spesielt stor om man har barn som vokser kjempefort. Men er ofte en post voksne kutter først på, altså bruker mindre penger på, om det er nødvendig å spare litt ekstra. Så er det telefon og internett. Barnehage og SFO er en utgift for familier som benytter seg av det, også er det medisiner og helsetjenester som tannlege og lege. Dette er gratis for barn, men koster penger for voksne. I tillegg bruker man penger på hobbyer og fritidsaktiviteter, for eksempel fotballtrening, dans, korps eller håndball. Samt utstyr som sykkel, ski eller klær til å være ute i all slags vær.

Det er mye å bruke penger på. Og det jeg har listet nå er bare det den voksne må betale for. Det finnes utallige andre ting også. Men veldig mange har brukt opp det aller meste av pengene sine etter at disse postene er betalt. Om vi tenker at lønnen vi får er 100 kr, så betaler vi skatt og sitter igjen med 70 kroner, deretter koster alle de faste utgiftene 63 kroner, da sitter vi igjen med 7 kroner til alt annet. Som å dra på ferie, kino eller ut å spise, kjøpe en ny mobil, leker, gaver, en kaffe på vei til jobb eller andre fristelser. Nå får voksne ganske mye mer enn 100 kr i lønn hver måned, men det er mange som ikke sitter igjen med nok til å gjøre disse ekstra tingene. Derfor må mange voksne tenke nøye gjennom hva de bruker penger på. Så når en voksen sier, det har vi ikke penger til akkurat nå så betyr ikke det at den voksne ikke har penger. Det betyr bare at det ikke er penger til noe ekstra akkurat nå.

Det er en ting jeg ikke har nevnt som mange voksne er veldig flinke til å bruke penger på, mens andre ikke er det. Enten fordi de ikke har mer penger igjen etter alt det faste og viktige, men ofte også fordi de kanskje bruker mye penger på fristelser som ikke var i budsjettet. Dette er det mange barn som også er flinke til. Max er veldig flink, mens Leo er mer glad i å bruke pengene han får med en gang. Du skjønner kanskje hva jeg snakker om? Nemlig, sparing!

Sparing

Sparing burde være en viktig del i alle voksne sine budsjetter, og er også veldig lurt å lære seg allerede som barn. Selv om man bare klarer å sette av litt hver måned, så er det likevel viktig. For sparing er ikke bare å samle på penger, det er en måte å passe på fremtiden på. Sparing er litt som å ha med regntøy i sekken selv om det er sol når du drar hjemmefra, du vet aldri helt når du kommer til å trenge det.

Det finnes mange grunner til å spare. Noen voksne sparer i noe som kalles en bufferkonto.

En buffer er penger man legger til side for ting man ikke vet om ennå, som hvis vaskemaskinen plutselig slutter å virke, bilen må repareres, eller brillene blir borte. Det er ikke en morsom type sparing, men det er en trygg type. Den gjør at man slipper å få panikk når noe går galt.

Andre ganger sparer man til noe spesielt. Kanskje man har lyst til å dra på ferie, kjøpe nye møbler eller gi barna en bursdagsfest de aldri vil glemme. Kanskje man sparer til en ny sykkel, et nytt kjøkken, eller, som Max akkurat nå, kule klær. Når man sparer til noe man gleder seg til, føles det ofte lettere å la være å bruke pengene på småting underveis. Man kan si: “Nei takk, jeg dropper is i dag, jeg sparer jo til noe enda kulere!” Dette er penger man sparer et sted de er lett tilgjengelige, slik at de kan tas ut når man har spart opp nok.

Men det er også mulig å spare mer langsiktig. Man kan spare i aksjekonto eller noe som heter bsu konto etter man får skattbar inntekt, altså tjener så mye penger at staten vil ha en bit av den slik vi snakket om i sta. En BSU konto er en konto som gir deg skattefradrag, altså du får tilbake litt av skatten du har betalt om du har spart pengene dine i BSU kontoen, og pengene kan du kun ta ut om du skal kjøre deg en bolig. BSU står nemlig for boligsparing for ungdom. En aksjesparekonto er en investeringskonto. Husker du vi snakket om investeringer så vidt i sta? Vel, når man kjøper aksjer eller fond kjøper man små deler av et selskap, eller et firma - du vet et sånn sted som de voksne jobber og tjener pengene sine fra. Hvis det går bra med selskapet kan pengene vokse. Men hvis det går dårlig er det en mulighet for at man mister pengene. Denne typen sparing er som å plante et epletre og se på det vokse til du en dag kan spise eplene fra det. Det må få stå både i sol og regn, og noen ganger kommer det tørke. Så det kan være litt skummelt om man er redd for å miste pengene man setter inn.

Uansett hvordan man sparer, så handler det alltid om å tenke framover. Og det kan være ganske fint å vite at man har litt penger på lur, enten det er til en krise, en drøm, eller for fremtiden. Etterhvert som man har spart mye penger i investeringer kan det være mulighet å ta ut litt og litt som en ekstra inntekt.

Låne penger

Men hva skjer om vaskemaskinen plutselig slutter å virke, eller det er kjempeviktig å kjøpe nye uteklær fordi det har begynt å snø, og så finnes det ikke penger på bufferkontoen? Hva gjør man da?

Noen ganger velger voksne å låne penger. Det betyr at man får penger fra en bank, eller en annen person, og lover å betale tilbake senere. Men man må ikke bare betale tilbake det man lånte. Man må betale tilbake litt ekstra også, og det kalles renter.

Tenk deg at du låner 100 kroner av noen. De sier: “Du får låne nå, men når du betaler tilbake, må du gi meg 110 kroner.” Da er de ekstra ti kronene rentene, altså prisen du betaler for å låne pengene nå.

Det finnes ulike typer lån som koster forskjellig, altså har de ulike renter: Kortsiktige lån er raske, små lån som virker enkle, har ofte høye renter og kan brukes når man trenger penger fort. Det er hovedsakelig to typer av disse og det er kredittkort og forbrukslån. Kredittkort har høyest rente, så det er det dyreste lånet. Du har en grense på hvor mye penger du maks kan bruke på kortet, men betaler kun renter på det du faktisk bruker. Men de gir ofte en periode med rentefrihet, så om du betaler hele summen du lånte tilbake når regningen kommer så koster det faktisk ingenting. Men om du ikke har pengene innen regningen kommer blir det veldig dyrt. Forbrukslån fungerer litt annerledes, da låner hele beløpet med én gang og får det inn på din egen konto, og du betaler renter for hele summen fra dag én, selv om pengene bare ligger der på konto. Så betaler du tilbake hver måned frem til det er nedbetalt.

Begge disse lånene gir voksne tilgang til penger fort, og det høres kanskje smart ut hvis du mangler vinterjakke eller vaskemaskin akkurat nå, men her må man være veldig forsiktig. Disse lånene har ofte høye renter, altså du må betale tilbake MYE mer enn du lånte. Hvis du låner 1000 kroner, kan du måtte betale tilbake 1200, 1400 eller enda mer! Og hvis du ikke klarer å betale tilbake i tide, så kan det bli dyrere og dyrere for hver uke som går. Litt som om en du ruller en liten snåball ned fra et fjell og så tar den med seg litt snø for hver meter den ruller til den plutselig er like stor som en bil. Da blir det nærmest umulig å betale lånet tilbake.

Derfor lønner det seg nesten aldri å ta slike raske lån, det er mye smartere å spare. Og hvis man absolutt må, da må man være helt sikker på at man klarer å betale tilbake til riktig tid, og vite nøyaktig hva avtalen går ut på.

Langsiktige lån er lån voksne tar opp for å kjøpe hus, hytte eller bil. Disse lånene er annerledes. De er gjerne store, ofte mange hundre tusen eller millioner kroner, og man betaler dem tilbake litt etter litt, over mange år. Da får man vanligvis lavere renter, og banken passer på at du faktisk kan klare å betale tilbake før de sier ja. Tenk deg at du skal kjøpe et hus. Det koster kanskje 4 millioner kroner. De aller færreste har så mye penger på konto. Derfor låner man, og betaler for huset måned for måned i kanskje 20 eller 30 år. Det blir som å leie huset av seg selv litt og litt, til man til slutt eier det helt.

Så uansett hva slags lån det er snakk om: du må alltid vite hvor mye du låner, hva det koster å betale tilbake, og om du virkelig klarer det.

Å låne penger er ikke farlig i seg selv, men det er ikke noe man gjør uten å tenke seg godt om først. Og så er det viktig å huske at alle lån, og alle andre regninger man får, blir bøtelagt om man ikke betaler dem til tiden de skal betales. Og da kan en liten regning bli veldig stor veldig fort, så det er viktig å passe på at man ikke bruker mer penger enn man har råd til, og sette opp et budsjett.

Utfordringer

Nå er det endelig tid for noe gøy! Jeg utfordrer deg til å prøve ett eller flere av disse morsomme eksperimentene hjemme.

Utfordring 1: Lag ditt eget budsjett! Du trenger: 20 legoklosser, klinkekuler eller kronestykker. En liste med utgiftsposter: hus, mat, klær, mobil, hobby, sparing, godteri, gave, ferie, regninger. Fordel klossene på de ulike postene. Hva MÅ du bruke på? Hva VIL du bruke på? Og hva om du mister én kloss neste måned. Hva kutter du?

Utfordring 2: Tenk deg at du får 100 kroner, bare til deg til å gjøre hva du vil med. Men først må du ta et valg. Vil du bruke 50 kroner nå og få ingenting mer senere. Bruk 20 kroner nå og få 10 kroner ekstra i morgen. Eller bruke ingenting nå og få 50 ekstra i morgen. Hva velger du? Prøv tankeeksperimentet med venner eller en voksen og se hvem som sparer for å få ekstra som Max, eller som vil bruke penger med en gang som Leo. Syns du det er vanskelig å vente, eller var det en selvfølge for deg? Hvorfor var det sånn?

Oppsummering

Så, da har vi lært om lønn. Penger kan virke litt komplisert, men egentlig handler det mest om å forstå verdien av det man har, og å bruke det klokt. Når man vet hva som er viktigst, blir det lettere å ta gode valg, både når det gjelder det man må ha, og det man har lyst på.

Og selv om det ikke alltid er så interessant eller nyttig å vite nøyaktig hva noen tjener, er det faktisk ganske lurt at voksne snakker med hverandre om lønn, særlig de som jobber med det samme. Det gjør det lettere å oppdage forskjeller og sørge for at alle får betalt det de har krav på, og at det er rettferdig.

Så når Max spurte meg: «Hva har du i lønn?», var det kanskje ikke et så viktig spørsmål å få et konkret svar på. Men det var et kjempegodt spørsmål å stille. For med det fikk vi sjansen til å snakke om noe som gjelder alle, nemlig hvordan vi forholder oss til penger.

Og det, det er verdt å vite noe om.

Bli med Max og Leo når de utforsker hvor pengene kommer fra, hva voksne bruker dem på, og hvorfor det er lurt å spare. En ærlig og lærerik episode om lønn, skatt og verdien av penger.