Episode 14: Hvor får vi drikkevann fra?
- 22. mars
- 8 min lesing
I dag, altså den dagen denne episoden publiseres, for jeg vet jo ikke når du hører på dette, er det verdens vanndag. Og da syns jeg det passet så bra å svare på et spørsmål Max stilte i sommer da vi var på ferie på Kreta. Kreta er en øy som hører til Hellas, og Kreta befinner seg midt i Middelhavet, og er derfor omringet av masse saltvann. Så da vi kjørte på tvers av øya, og Max satt og så ut av vinduet utover det tørre landskapet spurte han, hvor får de drikkevannet sitt fra?
Så det skal vi snakke om i dag. Ikke akkurat hvor de får drikkevannet sitt fra på Kreta, men generelt hvor vi får drikkevannet vårt fra, hvordan man behandler vann for at det skal bli drikkevann, kan man drikke vannet i doskåla og hvorfor er det sånn at man i noen land ikke kan drikke vannet i springen.
Vannets kretsløp: fra naturen, gjennom oss, og ut igjen
Vann er hele tiden på en reise. Denne reisen kaller vi for vannets kretsløp. Når sola varmer opp vann i hav, innsjøer, elver og våt jord, kan noe av det bli til en usynlig gass som stiger opp i lufta. Det kaller vi fordamping. Vannet er fremdeles vann, men i gass form kaller vi det vanndamp. Høyt oppe blir vanndampen til små dråper som samler seg i skyer. Og når skyene blir tunge nok, kommer vannet ned igjen som regn, snø eller hagl. Så havner det tilbake i bakken, i bekker og elver, i innsjøer og i havet. Det samme vannet kan ha vært i en sky, i en bekk, i havet og i drikkeglasset ditt på forskjellige tidspunkt.
Vannet som vi drikker, dusjer i og skyller ned i do er også med i kretsløpet. Det går videre som avløpsvann og renses før det deretter slippes tilbake til naturen. Derfra kan det renne ut i elver, innsjøer eller hav. Og vannet blir brukt, om og om igjen.
Hvor finner vi ferskvann?
Når du fyller et glass vann fra springen, har det vannet vært på en lang reise før det kommer ut av krana hjemme hos deg.
Det finnes flere steder mennesker henter drikkevann fra. Noen steder kommer det fra innsjøer, altså kjempestore vanndammer som samler regn og smeltevann. Andre steder kommer det fra elver, der vannet renner gjennom landskapet. Og noen steder kommer det fra grunnvann. Det er vann som har sivet ned gjennom jord og stein og samlet seg under bakken, så det er på en måte et skjult vannlager under oss, som vi ikke kan se. Og noen steder samler man regnvann.
Ulike steder i verden bruker ulike vannkilder, fordi naturen er forskjellig. Noen steder har mange innsjøer og mye regn, som i Norge, og da er det naturlig å hente vann derfra. Andre steder har mindre vi kan se, men mer hemmelig vann, altså grunnvann, lagret nede i bakken, som i Saudi Arabia, der nesten hele landet er helt tørt og store deler er rett og slett ørken. På slike steder må man være ekstra forsiktig med vannet, fordi det er varmt, tørt og lite ferskvann der. Ferskvann er vann som ikke er salt, og det er den typen vann vi trenger for å kunne drikke, lage mat og pusse tenner. Sjøvann, altså vannet i havet, det er salt. Hvis du drikker sjøvann, hjelper det ikke kroppen når du er tørst. Kroppen må nemlig bruke vann for å prøve å få saltet ut igjen, og da blir du bare enda tørstere. Det er faktisk veldig farlig å drikke saltvann. Men visste du at 97 % av verdens vann er saltvann? Det vil si at om du hadde satt hundre glass med vann på et bord, ville kun tre av de glassene vært ferskvann, og 2 av dem hadde vært frosne, som ispinner.
Kan man lage drikkevann av sjøvann?
I gamle dager samlet mennesker seg ofte rundt ferskvannskilder, fordi de trengte vann for å drikke, lage mat, vaske seg, vanne åkrer og gi vann til dyr. Derfor vokste mange av de første samfunnene fram nær elver og innsjøer, der det var lettere å overleve. Har du hørt om Egypt? Det er et av verdens eldste samfunn, og det vokste fram langs elven Nilen, for tusenvis av år siden, nettopp fordi Nilen var en kilde til ferskvann menneskene kunne bruke. I dag bor mennesker også på tørre øyer, i ørkener og i store byer langt fra naturlige vannkilder, og alle steder vi mennesker bor trenger vi ferskvann. Og derfor har noen veldig smarte mennesker funnet ut hvordan vi kan gjøre om saltvann til ferskvann!
For å gjøre dette tar man rett og slett bort saltet fra vannet, men det høres ganske mye lettere ut enn det faktisk er i praksis. Det gjøres hovedsakelig på to ulike måter. Noen steder presses sjøvannet gjennom spesielle filtre som har så bittesmå hull at vannet slipper gjennom, mens saltet blir igjen på andre siden. Da kan vannet etterpå bli til drikkevann. En annen metode er å varme opp vannet og samle opp dampen, litt slik som sola gjør da vannet går fra havet til å bli skyer, da blir saltet liggende igjen og dampen som samles kjøles ned igjen og er da ferskvann.
Men som nevnt, dette er ikke en enkel løsning. Det krever store anlegg, avansert utstyr og mye energi. Med andre ord, det koster masse penger. Derfor er avsalting ofte dyrere og mer krevende enn å bruke vann som allerede er ferskvann, der det er tilgjengelig.
Singapore er et bittelite land, skikkelig tettbygd og omgitt av hav. Fordi de har begrenset plass til å samle og lagre nok regnvann, og trenger flere sikre vannkilder, har avsaltet sjøvann blitt en del av den vanlige vannforsyningen der. Men de aller, aller fleste samfunn i verden bruker vann som allerede er ferskvann altså.
Hvordan blir vann til trygt drikkevann?
Men det er ikke sånn at alt vann som ikke er salt bare kan drikkes slik det er. Alt vann, både ferskvann og avsaltet vann, må behandles og kontrolleres før det er klart som drikkevann. For alt vann i naturen kan inneholde bakterier og virus, som dere kanskje husker fra episoden om oppkast, er så små at vi ikke kan se de, men de kan gjøre oss syke. Det kan også være jord, små plantedeler, parasitter og andre usynlige ting som ikke synes når du bare kikker ned i vannet.
Derfor må vannet renses før det kan bli trygt drikkevann. Først handler det gjerne om å få bort ting som flyter rundt i vannet. Små partikler, grums og rester må fjernes. Det kalles filtrering og er som bitte små dører som gjør at store ting ikke klarer å passere. Vannet går gjennom mange slike, med ulike størrelser på dørene, til det bare er vannet som kommer gjennom, hvertfall så vidt vi kan se.
Men som du nå vet, holder det ikke bare å ta bort det som synes. Noe av det viktigste er nemlig det vi ikke kan se. Derfor må vannet også renses på måter som tar knekken på bakterier, virus og annet som kan gjøre oss syke. Noen vannverk, altså en slags vannfabrikk, bruker noe som heter UV-lys. Det er et spesielt lys som kan ødelegge bakterier, virus og andre usynlige ting. Andre vannverk bruker noe som heter kjemisk desinfeksjon. Som fungerer litt som når du bruker antibac på hendene dine. Da blander de inn stoffer, som hjelper til med å drepe det som ikke skal være i vannet, men som ikke er farlig for oss. Mange vannverk bruker flere forskjellige måter å rense vannet på, fordi én metode kan være god mot noe, mens en annen fungerer bedre mot noe annet. Da blir vannet ekstra godt beskyttet før det sendes hjem til oss.
Men før vannet sendes hjem til oss må vannet gjennom en eksamen. Vel, kanskje ikke en eksamen, men det blir nøye kontrollert for å sjekke at det er trygt for mennesker å drikke.
Hvordan kommer vannet hjem til oss?
Etter at vannet er renset og klart, må det finne veien helt hjem til oss. Da sendes det inn i et stort nettverk av rør som ligger under bakken. Som veier, men for vann. Noen rør er enorme og frakter vann langt av gårde, mens andre er mindre og går inn til hus, skoler, barnehager og butikker. For at vannet skal komme helt fram til springen, må det være fart i rørene. Derfor får det hjelp av pumper og store vannlagre som ligger høyt oppe på fjell eller i tårn. Da kan vannet presses videre gjennom rørene og helt hjem til oss.
Visste du at vannet som går inn i doen stort sett er det samme som vannet som du drikker fra krana? Men så fort det havner i doskåla, er det ikke drikkevann lenger. Der kan det nemlig være bakterier og virus fra tiss og bæsj, og derfor skal man aldri drikke vann fra do, selv om doen er nyvasket.
Hvorfor kan man drikke springvann noen steder, men ikke andre?
Har du noen gang vært på ferie og fått beskjed om at du kan pusse tennene i vannet fra springen, men at du ikke bør drikke det? Da må man kanskje velge flaskevann eller filtrere vannet først. Et sted Max og Leo har vært, der vi bare drikker flaskevann, er Thailand, og det gjør mange lokale der også. Men hvorfor er det sånn?
Det er mange grunner til at vann i springen ikke alltid bør drikkes. Noen steder blir ikke vannet renset godt nok, kanskje fordi anleggene, altså vannfabrikken, er gamle, mens andre steder er det rørene som frakter vannet til krana som er problemet. Rørene kan være gamle, eller ødelagte noen steder. Og da kan det være at bakterier og virus, finner veien til det rene vannet på veien til krana.
I Thailand velger mange lokale også å drikke flaskevann eller filtrert vann, mens andre steder der turister får beskjed om å være forsiktige kan de som bor der helt fint drikke vannet i springen. Det er ofte fordi magene til mennesker som bor der er vant til de bakteriene som er i vannet nettopp der, mens mennesker som bor andre steder ikke vil tåle de, og kanskje vil begynne å kaste opp. Turister kan da ofte drikke vannet om de koker det først, og så kjøle det ned igjen, også er varm drikke stort sett helt greit. Det er også noen steder det holder med et filter.
Hvorfor smaker vann forskjellig?
Når Max, Leo og jeg drar på ferie til Spania, og også Kreta, pleier jeg å pakke med en vannkanne som har et filter. Det gjør jeg ikke fordi jeg nødvendigvis er redd for at vi skal bli syke av vannet, men fordi jeg er litt kresen på vann. Jeg syns nemlig ofte at vann i andre land smaker litt vondt. Og filteret fjerner denne smaken. Det er mange ting som kan påvirke smaken på vannet, som hvor det kommer fra, altså innsjø eller grunnvann, rørsystemet, innholdet av mineraler altså små stoffer som finnes naturlig i vannet, men i ulike mengder forskjellige steder, og temperaturen på vannet. Hvilken temperatur liker du at vannet er når du drikker vann?
Utfordringer
Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.Utfordring 1: Lag ferskvann av saltvann ved å varme opp saltvann sammen med en voksen, og samle opp vanndampen som blir til vann igjen.Utfordring 2: Smak på vann med ulik temperatur, og kjenn om kaldt, lunkent og romtemperert vann smaker forskjellig.På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no.
Oppsummering: Hvor får vi drikkevann fra?
Så hvor får vi egentlig drikkevannet vårt fra? Jo, det får vi fra naturen. Drikkevann kommer som regel fra innsjøer, elver, grunnvann, eller regnvann som samles opp. Og noen få steder i verden lager mennesker også ferskvann av sjøvann som så kan brukes som drikkevann.
Kommentarer