Episode 13: Hvordan kjører man en politibil?
- 8. mars
- 8 min lesing
Oppdatert: 8. mars
Leo er en gutt som er veldig opptatt av styrkene som passer på oss og landet vårt. Som militæret, politi, og brannvesenet. Så når Leo prøver å tenke ut nye spørsmål til podcasten handler det veldig ofte om dette. Og en ting han er spesielt opptatt av er hvordan kjøretøyene til disse fungerer. Han har spurt, hvordan kjører man en tanks, hvordan kjører man en brannbil og hvordan kjører man en politibil. Det er nok veldig ulike svar på disse spørsmålene, hvertfall er det ikke helt likt, men Leo og jeg har valgt at idag skal jeg svare på den han syns er kulest, altså "Hvordan kjører man en politibil?". Og for å skrive denne episoden har jeg fått hjelp av min politivenninne Julie, så tusen takk Julie for din gode hjelp.
Hva er spesielt med en politibil?
Politibiler kan ligne på vanlige biler, men de er ikke helt som vanlige biler. De er bygget for å hjelpe folk, og det betyr at de må kunne mer enn å kjøre. De må også være trygge å jobbe i, og de må være fulle av riktig utstyr, nesten som en verktøykasse på hjul.
For å komme seg raskt fram når noe haster, har politibilene blålys på taket og sirer som kan lage høy lyd. Når politiet kjører med blålys, betyr det at de er på vei til noen som trenger hjelp. De andre bilene må da gjøre plass, så politiet kommer fram uten å bli forsinket. Som oftest holder det å bruke blålys, for det er lett å se. Men noen ganger bruker de også sirene, spesielt hvis det er mye trafikk eller folk ikke har oppdaget dem ennå. Sirenen er høy og kan være ubehagelig å høre på, så den brukes bare når det virkelig trengs.
Inne i bilen har politiet en egen radio som de bruker for å snakke med kollegaene sine ute på veien og med de som jobber på politistasjonen. Det er de som jobber på politistasjonen som tar imot telefoner når noen ringer nødnummeret 112, og det er de som sender ut oppdrag. Politiet har også en skjerm i bilen, litt som en GPS, men med noen ekstra funksjoner. De trenger ikke taste inn hvor de skal, for oppdraget kommer opp automatisk. Da slipper de å gjøre det selv mens de kjører, og det går mye raskere og er tryggere.
Politibiler er også fylt med alt mulig slags utstyr. Bak i bilen ligger det blant annet tepper og førstehjelpsutstyr, refleksvester, kjegler, lommelykter og noen ganger skuddsikre vester. Alt dette må være med i tilfelle politiet kommer til en ulykke, må hjelpe noen som er kalde, eller trenger å sperre av en vei. Noen ganger må de også frakte personer som har gjort noe galt, eller som det ikke er trygt å være alene med. Derfor er det ofte en vegg mellom forsetene og baksetet i politibilen, så alle i bilen er trygge mens de kjører.
Forskjellige typer politibiler
Men ikke alle politibiler er like. Noen er små og raske, og passer best i byer hvor gatene er trange og det er mye trafikk. Andre er store og kraftige, så de kan kjøre på grusveier, i skogen eller når det er snø og glatt ute. Det finnes også politibiler med plass til flere personer, for eksempel når mange politifolk skal ut på samme oppdrag. Noen biler har bur til politihunder, og noen er laget spesielt for å transportere farlige personer.
Og så finnes det faktisk politibiler som ikke ser ut som politibiler i det hele tatt. De ser ut som vanlige biler, uten blålys på taket, og uten merker på sidene. Men inni er det fortsatt politifolk, og de har både sirene og blålys gjemt i bilen. Disse bilene brukes når politiet ikke vil bli sett, for eksempel hvis de ser etter noen som kjører altfor fort. Men hvis de trenger det, kan de plutselig slå på både lys og lyd og stoppe noen på et blunk.
Noen politifolk kjører ikke bil i det hele tatt. De kjører motorsykkel, eller båt, og noen rir til og med på hest. Politiet har mange ulike kjøretøy, og de brukes alt etter hvor de jobber, og hva slags oppdrag de skal løse. Det viktigste er at de kan komme til dit de trengs, raskt, trygt og godt forberedt.
Hvem får kjøre politibil og hvordan lærer man det?
Selv om det kanskje ser morsomt ut å kjøre en politibil, er det faktisk en ganske krevende oppgave. Før man får lov til å kjøre en politibil, må man først bli politi. Det gjør man ved å gå tre år på politihøgskolen, hvor man lærer om lover, mennesker, konflikter og hvordan man skal hjelpe folk i vanskelige situasjoner.
På politihøyskolen lærer studentene utrykningskjøring, som en del av utdanningen. Men før man i det hele tatt får starte med den opplæringen, er det noen krav som må være oppfylt. Man må allerede ha hatt vanlig førerkort for bil, det som heter klasse B, i minst to år. Og før man får begynne å lære å kjøre med blålys og sirene, må man gjennom en egen test. Da må man vise en kjørelærer at man faktisk kan kjøre helt vanlig bil på en trygg, effektiv og trafikksikker måte. Hvis man ikke mestrer vanlig kjøring først, får man ikke gå videre til utrykningskjøringen.
Når studentene først får starte med utrykningsopplæringen på politihøgskolen, må de både lære teori og trene mye i praksis. De må bestå en teoriprøve for å vise at de kan reglene for trafikk og utrykningskjøring. Deretter trener de på lukkede baner, hvor de kan kjøre fort, svinge brått og stoppe hardt uten å være i vanlig trafikk. På øvingsbanen får de prøve seg i mange ulike situasjoner, slik at de blir trygge før de kjører ute på ekte oppdrag. Til slutt må de bestå en oppkjøring. Når de har klart det, får de noe som heter utrykningssertifikat. Det betyr at de har lov til å kjøre med blålys og sirene.
Julie fortalte meg at da hun lærte utrykningskjøring som student, lærte de et uttrykk som handler om at man ikke skal kjøre som en villmann: “slow is smooth – and smooth is fast”. som på norsk kan oversettes som Rolig er jevnt – og jevnt er raskt. Det betyr at når du kjører rolig og kontrollert, uten brå og stressede bevegelser, så går det faktisk både tryggere og raskere til slutt. Litt som eventyret om haren og skilpadden om du har hørt det før.
Selv om man har lært utrykningskjøring og fått sertifikatet sitt under studiet, betyr ikke det at man begynner å kjøre alene med én gang man starter i jobb. Når man er ferdig utdannet og begynner å jobbe i patrulje, starter man med å sitte på sammen med mer erfarne politifolk. Man observerer, lærer hvordan tjenesten fungerer i praksis, og blir kjent med hverdagen ute på veien. Først når man har fått nok erfaring og arbeidsgiveren vurderer at man er klar, får man kjøre selv i tjeneste. For i politiet er det alltid trygghet som er viktigst, aldri fart.
Hva skjer under en utrykning?
Når politiet er ute i patruljebil og det skjer noe, får de beskjed fra operasjonssentralen. Det kan være at noen har ringt 112 fordi det har vært en ulykke, eller at noen har sett noe mistenkelig. Da kommer meldingen opp på skjermen i bilen, og politiet kan lese hva som har skjedd, hvor det er, og hva oppdraget går ut på.
På operasjonssentralen sitter det mennesker som har full oversikt. De kan faktisk se hvor politibilene befinner seg på et digitalt kart, ganske likt det dine voksne har i bilene sine, men med oversikt over hvor alle politibilene er. Når det skjer noe, ser de raskt hvilken patrulje som er nærmest stedet, og hvem som er best plassert til å rykke ut. Kanskje er én bil bare noen få minutter unna, mens en annen er lenger borte eller allerede opptatt med et annet oppdrag. Da velger de den patruljen som kan komme raskest og tryggest frem. På den måten slipper politifolkene å lure på om de er de rette til å dra, for det er allerede bestemt av noen som har oversikt over hele området.
Hvis det haster, slår de på blålysene med én gang, og kanskje også sirene hvis det er mye trafikk og de må bli lagt merke til. Andre bilister skal da hjelpe til ved å bremse ned, kjøre til siden og slippe politiet forbi. Når det fungerer, ser det nesten ut som veien åpner seg, for i Norge er vi veldig flinke til å slippe frem utrykningskjøretøy som politi, brannbil og sykebil.
Mens de kjører, jobber politifolkene sammen hele tiden. Den som sitter bak rattet holder fullt fokus på veien, på andre biler og på å kjøre trygt, mens den som sitter ved siden av gjerne følger med på meldinger fra operasjonssentralen og gir beskjed om hva som skjer videre. De snakker sammen, vurderer situasjonen de er på vei til, og legger en plan for hva de skal gjøre når de kommer frem. Noen ganger må de ringe noen underveis eller få ny informasjon mens de kjører. Så begge politifolkene i bilen må tenke klart og holde hodet kaldt. Selv når det går fort, må alt de gjør være trygt og gjennomtenkt. De følger godt med, holder lavere fart i kryss og ved fotgjengeroverganger.
Noen ganger skrur de av sirenen før de kommer frem, for ikke å lage unødvendig støy, eller for ikke å varsle personer de kanskje skal snakke med. Da bruker de bare blålys, som er mer diskret.
En utrykning kan være stressende, men for politifolk handler det mest om ro og kontroll. Det viktigste er ikke å komme fortest mulig fram, men å komme trygt frem, og være klare til å hjelpe når de gjør det.
Utfordring:
Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.
Utfordring 1: Lag en liten løype på gulvet med bøker, puter eller leker, og prøv først å komme deg gjennom den så fort du klarer. Deretter skal du gjøre det samme én gang til, men denne gangen rolig og kontrollert. Hvilken måte gikk best?
Utfordring 2: Øv sammen med en voksen på hvordan du ringer 112 og hva du skal si hvis noe alvorlig har skjedd skjer. Vet du hva du skal si?
På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringen, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på hvorfordetdamamma.no.
Oppsummering: Så, hvordan kjører man en politibil?
Man kjører en politibil nesten helt likt som en vanlig bil. Politibilen er spesialtilpasset til jobben politiet gjør, men det som er mest annerledes fra en vanlig bil, er personen som sitter bak rattet. For politisjåføren har grundig opplæring i hvordan man trygt kan kjøre fort i akutte situasjoner.
For å kjøre politibil må du først bli skikkelig god til å kjøre vanlig bil. Du må lære deg å holde hodet kaldt, samarbeide med den som sitter ved siden av deg, og ta trygge valg, også når det haster. Du må vite når du skal bruke blålys, og når du ikke skal. Du må klare å kjøre raskt hvis det trengs, men samtidig så rolig og kontrollert at alle rundt deg er trygge.
Kommentarer