top of page

Episode 24: Hvorfor begynner man å hikke?

9. aug.
9 min lesing

I dag er det lytteren Amalie på 8 år som har stilt et spørsmål. En dag da Amalie var 7 år begynte hun å hikke fire ganger i løpet av en dag. Så da kan du skjønne hva det var Amalie lurte på. Hvorfor begynner man å hikke? Så det skal vi prate om i dag. Vi skal snakke om hva som skjer i kroppen når vi hikker, hva reflekser i kroppen er for noe, og vi skal finne ut hvorfor hikken ofte fortsetter igjen og igjen, hva som kanskje kan starte den, og om de mange hikketriksene som kanskje kan stoppe den. 


Nå hopper vi rett inn! 


I dag lærer vi om hvorfor man hikker!

Hva skjer i kroppen når vi hikker?

Hik! Der kom den igjen. Hik! Når du hikker, kan det føles som om det er magen som hopper. Men hikken begynner egentlig litt høyere opp, i en stor muskel som heter mellomgulvet. Husker du vi snakket om mellomgulvet i episode 6, episoden om oppkast? Da lærte vi at mellomgulvet hjelper til med å presse innholdet i magen oppover når kroppen har bestemt seg for å kaste opp. Men det er ikke hovedjobben til mellomgulvet. Den aller viktigste oppgaven er å hjelpe deg med å puste.


Mellomgulvet ligger under lungene og skiller brystet fra magen. Du kan se for deg at det ligger som et mykt gulv under lungene, eller som en stor trampoline inni kroppen. Akkurat nå trekker du antakelig pusten uten å tenke over det. Når du puster inn, strammer mellomgulvet seg og beveger seg nedover. Da blir det bedre plass inne i brystet, lungene utvider seg og luft trekkes inn gjennom nesa eller munnen. Når du puster ut, slapper mellomgulvet av og beveger seg oppover igjen. Da blir plassen rundt lungene mindre, og lufta presses ut. Mellomgulvet beveger seg altså ned når lufta skal inn og opp når lufta skal ut.


Dette gjør mellomgulvet hele dagen og hele natta, også mens du sover. Vanligvis arbeider det helt automatisk, uten at du trenger å huske på å puste. Men du kan også påvirke bevegelsen ved å styre pusten din. Du kan bestemme deg for å trekke pusten dypt, puste sakte eller holde pusten en liten stund. Da tar du litt mer kontroll over pustemusklene. Så snart du slutter å tenke på det, overtar kroppen igjen og fortsetter å puste helt av seg selv.


Når du hikker, skjer det plutselig noe rart med denne ellers så rolige pustebevegelsen. Mellomgulvet trekker seg sammen veldig raskt uten at du har bestemt det. Det er litt som når kroppen skvetter fordi noen plutselig lager en høy lyd bak deg, bare at denne gangen er det pustemuskelen som skvetter. Når mellomgulvet rykker nedover, blir luft sugd raskt inn mot lungene. Men nesten med én gang lukkes åpningen mellom stemmebåndene i halsen, og lufta blir brått stoppet. Det er da lyden kommer: Hik!


Stemmebåndene er to små, myke bånd inne i strupehodet som beveger seg for at du skal kunne lage lyd.  Det er de du bruker når du snakker, synger, roper eller hvisker. Mellom dem finnes det en liten åpning som lufta vanligvis strømmer gjennom. Når du hikker, kan du se for deg at lufta løper gjennom halsen på vei ned til lungene. Akkurat idet den kommer fram til døra, smeller døra igjen rett foran den. Mellomgulvet lager altså selve rykket som trekker luft inn, men hikkelyden blir laget i halsen når stemmebåndene lukker seg.


Når hikken først har begynt, gjentar kroppen ofte den samme bevegelsen flere ganger. Mellomgulvet rykker til, luft trekkes inn og stemmebåndene lukkes. Så går det et lite øyeblikk før det skjer igjen. Derfor kommer hikken gjerne som en hel serie i stedet for bare ett eneste hik. Noen hikker sakte, med god tid mellom hver gang. Andre hikker så raskt at de nesten ikke rekker å snakke ferdig mellom dem. Noen lager et høyt «HIK!», mens andre bare lager en liten pipelyd. Lyden kan være forskjellig, men inni kroppen skjer det samme hver gang: Pustemuskelen gjør et plutselig hopp, og luftdøra i halsen smeller igjen.


Hikke er det vi kaller en ufrivillig bevegelse. Det betyr at kroppen gjør noe uten at du bestemmer deg for det. Dette kjenner vi også igjen fra oppkastepisoden. Når kroppen først har bestemt seg for å kaste opp, samarbeider mellomgulvet, magemusklene og flere andre deler av kroppen uten at du kan be dem om å stoppe. Hikke fungerer litt på samme måte. Du bestemmer ikke at mellomgulvet skal rykke til. Kroppen setter i gang bevegelsen automatisk.



Hvem bestemmer at mellomgulvet skal hoppe?

Hikke er en refleks. Ikke en sånn refleks du har på jakken om vinteren for å bli sett i mørket, men en automatisk reaksjon i kroppen som skjer uten at du bestemmer deg for det. Du blunker når noe kommer mot øyet, trekker hånden til deg hvis du tar på noe varmt, og hoster hvis noe irriterer halsen. En refleks er litt som en snarvei i nervesystemet, slik at kroppen kan reagere før du rekker å tenke over hva som skjer.


En nerve er som en tynn ledning inni kroppen. Den frakter signaler mellom hjernen, ryggmargen og resten av kroppen. Noen nerver sender informasjon inn om hva som skjer, for eksempel at noe er varmt, gjør vondt eller blir strukket. Andre nerver sender beskjeder ut til musklene om hva de skal gjøre.


Når hikkerefleksen starter, sendes det først signaler fra områder i blant annet halsen, brystet eller magen og inn til sentralnervesystemet. Der behandles signalene automatisk, uten at du trenger å tenke. Så sendes en ny beskjed ut til pustemusklene. En av de viktigste nervene som frakter denne beskjeden, heter mellomgulvsnerven. Vi har én på hver side av kroppen, og de går fra halsen og ned til mellomgulvet. Under vanlig pust får de mellomgulvet til å bevege seg rolig og jevnt. Under hikke kommer beskjeden plutselig, og mellomgulvet rykker til.


Vagusnerven er også med i hikkerefleksen. Det er en nerve som går fra hjernen og ned gjennom halsen, brystet og magen, og frakter beskjeder mellom hjernen og flere av de indre organene. Det kan være en del av forklaringen på hvorfor det å spise, svelge og drikke noen ganger kan starte eller stoppe hikke.


Hvorfor begynner hikken?

Nå vet vi hva som skjer når vi hikker, og hvordan nervene setter i gang den automatiske reaksjonen. Men hva er det som starter det hele? Det ærlige svaret er at vi ofte ikke vet det. Hikken kan dukke opp helt uten noen tydelig grunn, vare i noen minutter og så forsvinne igjen like plutselig som den kom. Men det finnes noen ting som oftere enn andre ser ut til å trykke på startknappen.


Se for deg at Leo er kjempesulten og spiser middagen så fort han kan. Samtidig prøver han å fortelle en morsom historie, og midt i historien begynner han å le. Da svelger han ikke bare mat, men også ekstra luft. Magesekken fylles raskt og utvider seg litt, nesten som en ballong som blåses opp. Magesekken ligger rett under mellomgulvet, og når den blir veldig full eller fylles med mye luft, kan det irritere området og nervene som er med i hikkerefleksen. Plutselig kommer det første rykket: Hik!


Det er derfor mange begynner å hikke etter å ha spist veldig fort eller veldig mye. Kullsyreholdig drikke kan også fylle magen med ekstra gass. Sterk eller veldig varm mat kan irritere halsen og spiserøret, og et brått skifte mellom noe varmt og noe iskaldt kan også sette i gang hikken. Andre ganger kommer den når vi ler mye, snakker mens vi spiser, blir veldig spente eller kjenner sterke følelser. Alt dette kan påvirke pustingen, svelgingen eller nervene som deltar i hikkerefleksen.


Men mennesker reagerer forskjellig. Én person kan drikke et helt glass brus uten å hikke, mens en annen begynner etter to slurker. Du kan også gjøre nøyaktig det samme to dager på rad og bare få hikke den ene dagen. Dette er vanlige ting som kan utløse hikke, men de gjør det ikke alltid. Som regel finner vi aldri ut nøyaktig hva som startet akkurat den hikkerunden.


En ting som jeg syns er veldig fascinerende med hikke er at vi lærer å hikke før vi lærer å puste! For visste du at foster hikker inne i magen, før de blir født? Og ved hjelp av ultralyd kan man faktisk se på en skjerm at magen til fosteret beveger seg når den hikker. Ikke bare er hikke mulig, det er kjempe vanlig. Selv om fosteret ikke puster luft inne i magen, beveger altså mellomgulvet og andre deler av pustesystemet seg allikevel. 


Men hvorfor i all verden hikker vi før vi blir født? Det vet forskerne heller ikke helt sikkert. Noen har foreslått at hikken kan være en slags øvelse for mellomgulvet og systemet som senere skal styre pustingen. Men dette er bare en teori, altså en mulig forklaring som forskerne undersøker, men ennå ikke har bevist, og andre forskere mener at de korte rykkene neppe trener pustemusklene særlig mye. Hikken kan ha en annen oppgave, eller være en gammel refleks kroppen har beholdt gjennom utviklingen fra forfedrene våre, husker du vi lærte om du i forrige episode? Men vi vet rett og slett ikke.


Hvorfor fortsetter hikken, og kan vi stoppe den?

Når hikken først har startet, kan den fortsette fordi nervesystemet gjentar det samme mønsteret flere ganger. Det blir litt som når en sang setter seg fast i hodet og den samme lille delen spilles om og om igjen. Det som satte i gang hikken kan allerede ha gått over, men kroppen fortsetter likevel en stund før den finner tilbake til den vanlige pusterytmen. Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor noen bare hikker to eller tre ganger, mens andre kan holde på i flere minutter eller til og med timer. 


Det finnes utrolig mange råd om hvordan man kan stoppe hikken. Du har kanskje hørt at du skal holde pusten, drikke kaldt vann, svelge en skje sukker, trekke knærne opp mot brystet eller få noen til å skremme deg. Problemet er at ingen av disse metodene virker sikkert hver gang. Hikken går som regel over av seg selv, og derfor er det ofte vanskelig å vite om trikset faktisk hjalp, eller om hikken bare var ferdig akkurat da.


Likevel kan noen av triksene ha en mulig forklaring. Når du holder pusten en liten stund, forandrer du pusterytmen og mengden karbondioksid i blodet øker litt. Karbondioksid er en gass kroppen lager og vanligvis puster ut. Hjernen merker at det blir mer av den, og gir kroppen beskjed om å konsentrere seg om å puste normalt igjen. Når du drikker vann i små slurker eller svelger flere ganger, bruker du muskler og nerver i halsen som også er koblet til hikkerefleksen. Det kan kanskje forstyrre mønsteret som har satt seg fast, litt som når du starter en ny sang for å få den gamle ut av hodet.


Det tryggeste du kan prøve, er derfor å roe ned, puste sakte, holde pusten en kort stund eller drikke kaldt vann i små slurker. Å skremme noen er derimot ikke særlig lurt, spesielt ikke hvis personen spiser eller drikker. Du bør heller ikke holde pusten så lenge at du blir svimmel, eller drikke vann mens du står på hodet eller gjør andre rare ting. Som regel er det beste bare å vente litt. Etter noen minutter finner kroppen som regel tilbake til den vanlige rytmen, og hikken forsvinner like plutselig som den kom. 


Kan hikke være farlig?

Hikke kan være irriterende, særlig når du prøver å snakke, spise eller sovne, men en vanlig hikkerunde er helt ufarlig. Den varer som regel bare i noen minutter og forsvinner av seg selv. Du kan se for deg at kroppen har fått en liten, kortvarig krøll på beskjedene som styrer pustingen. Etter en stund retter krøllen seg ut, og alt går tilbake til normalen.


Noen svært få ganger vil ikke hikken gi seg. Hvis den fortsetter i mer enn 48 timer, altså to hele døgn, bør man snakke med en lege. Det samme gjelder hvis hikken kommer tilbake veldig ofte eller gjør det vanskelig å spise, drikke eller sove. Da kan legen undersøke hvorfor kroppen fortsetter å hikke og hjelpe til med å stoppe det.


Langvarig hikke er sjelden. Noen ganger kan den komme av en medisin man bruker, eller fordi noe irriterer nervene eller områdene i kroppen som styrer pustingen. Det betyr ikke nødvendigvis at noe alvorlig er galt, men når krøllen nekter å rette seg ut, er det lurt å få hjelp til å finne årsaken.

Så en liten hikkerunde trenger du ikke å bekymre deg for. Men hvis du skulle hikke gjennom både dag, natt og enda en hel dag, er det på tide å fortelle det til en voksen og kontakte lege.


Utfordring

Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.


Utfordring 1: Legg deg på ryggen med en lett bamse på magen og se hvordan den beveger seg når du puster rolig og dypt.


Utfordring 2: Bli en hikkedetektiv og skriv ned hva du gjorde rett før du begynte å hikke. Klarer du å oppdage et mønster?


På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no.


Så hvorfor begynner man å hikke?

Det vet vi ikke helt sikkert. Men vi vet at mellomgulvet plutselig trekker seg sammen, luft suges inn, og stemmebåndene lukker seg. Da kommer lyden: Hik!


Hikken kan starte når du spiser fort, svelger luft, drikker brus, ler mye eller blir spent. Ofte vet vi likevel ikke hva som utløste den. Vanlig hikke er ufarlig og går som regel over av seg selv.


 
 
 

Kommentarer


bottom of page