Episode 16: Hvorfor går kylling ut på dato?

I dagens episode skal vi snakke om noe som jeg har studert på universitetet, så det synes jeg er litt ekstra gøy. Jeg har nemlig en mastergrad i matvitenskap. Det vil si at jeg har blant annet studert noe som heter hylletidsberegning. Det betyr at jeg da plasserte mat i ulike temperaturer, og fulgte de dag for dag, for å se hvor mye og hvilke bakterier som utviklet seg. Og ut ifra de resultatene kan man finne ut når det ikke lenger er trygt å spise maten og hvordan maten bør lagres. 

En dag da vi skulle lage middag her hjemme så annonserte jeg til Max og Leo at vi måtte spise kylling til middag, for den var på vei til å gå ut på dato. Og da lurte Max på, hvorfor går kylling ut på dato? Så det skal vi snakke om i dag. Vi skal blant annet snakke om hva som er forskjellen på best før og siste forbruksdag, hva som skjer når man åpner pakningen maten kommer i og hvordan mat bør lagres.

Nå hopper vi rett inn.

Hva betyr det at mat går ut på dato?

Alle matvarer har en datomerking som sier noe om når maten ikke lenger bør spises. Og det høres jo enkelt nok ut. Nesten som om det ligger en liten bombe inni maten som plutselig skal gå av ved midnatt. Men sånn er det selvfølgelig ikke. Men datoen er der for å gi oss en pekepinn for når det kan være lurt å se litt nøyere på maten før vi spiser den. For som vi har lært i både episoden om oppkast og del 1 i episoden om sykdom så kan vi bli syke om vi spiser mat som er dårlig.

Men hva betyr det egentlig, at maten er dårlig? For å svare på det må du først vite at det finnes to typer dato merking på matvarer. Den ene sier at noe er best før, og den andre sier hva som er siste forbruksdag. Og det betyr faktisk ikke det samme. 

Best før betyr at maten vanligvis er best før denne datoen, men den er ofte ikke farlig å spise etterpå. Og det er liten eller ingen forskjell på å spise den dagen før den er best før enn dagen etter. Det som kan forandre seg etterhvert, er kvaliteten: smaken, lukten, fargen eller konsistensen. Men det er usannsynlig at du blir syk om du spiser denne maten, etter best før datoen. For den er bare best før, ikke dårlig etter. Og det er faktisk noe som har blitt vanligere å skrive på i det siste, for at folk skal forstå nettopp det. Best før, ikke dårlig etter. Det er litt som at en genser er finest før den blir nuppete. Men den er fortsatt helt brukbar, og holder deg god og varm lenge etter nuppene dukker opp, den er bare ikke like fin som før. Så her kan du bruke nesa og øynene, og om du syns det virker ekkelt, da kan du kaste det, men ser og lukter det ok er det bare å spise. 

Typiske eksempler på best før er mat som holder seg ganske lenge i utgangspunktet er mel, ris, pasta og knekkebrød, hermetikk, sjokolade, kjeks, syltetøy, juice og en del meieriprodukter som yoghurt og noen typer ost. For slike varer handler datoen mest om kvalitet, ikke om at maten har blitt farlig. Og du vil merke det om den faktisk har blitt dårlig.  

Den andre typen dato heter siste forbruksdag. Den brukes på det som kalles lett bedervelig mat, altså mat som kan gjøre deg syk hvis den blir for gammel. Her handler ikke datoen bare om om maten smaker godt eller ikke, men om at den er trygg å spise. Mattilsynet er litt som Norges matpoliti. De passer på at maten er trygg og gir oss råd om hvordan vi kan gjøre det samme. De sier at mat som har siste forbruksdag på pakken kan inneholde smittestoffer, som vi vet er et annet ord for bakterier og virus, etter denne datoen. Og dem kan vi ikke alltid se, lukte eller smake. Derfor er dette en mye strengere dato, og maten bør ikke spises om datoen har vært, selv om det bare var i går. Og det skumleste med dette er at nesa og øynene ikke kan hjelpe oss, for vi kan verken se bakterier eller lukte toksinene, altså giftstoffene, de kan produsere. Så selv om maten ser og lukter helt normalt, så kan du allikevel bli syk av å spise den. 

Typiske eksempler på varer med siste forbruksdag er fersk rå fisk, rått kjøtt, kjøttdeig, rå kylling og annet fjørfe. Dette er varer der datomerkingen handler om mattrygghet, altså hvor trygg maten er for deg å spise. Og felles for dem er at alle bor i kjøleskapet. 

Hva skjer når pakken åpnes, eller maten blir stekt?

Det er en ting som derimot er viktig å tenke på når det kommer til siste forbruksdag. Den gjelder bare så lenge pakningen maten kommer i ikke er åpen, og om maten har blitt oppbevart riktig, som regel da kaldt. Når du åpner pakken, starter på en måte en annen klokke. For da kommer maten i kontakt med luft, hendene våre, kjøkkenet og nye bakterier, og da kan holdbarheten bli kortere enn det som står på pakken. Så når du først har åpnet en pakke med noe som er merket med siste forbruksdato burde du enten tilberede, altså lage maten, med en gang, eller pakke det inn og legge det i frysa. For i frysa så setter man på en måte bakteriene på pause. Og derfor kan man tine maten igjen siden, og heller lage den så fort den er tint. 

Det starter også en ny klokke når man har laget maten. Uansett hvor lang holdbarhet det var på maten før du tok den ut av pakningen så sier mattilsynet at restemat, altså maten du laget men ikke spiste alt av, er holdbar i 2 til 4 dager i kjøleskap, og skal du ikke spise det innen det så anbefaler de å legge restematen i frysa også. 

Det betyr at hvis du steker kylling på mandag, så kan du ikke bare tenke: “Det var 7 dager til kyllingen sin best før dag, så vi kan spise denne i 7 dager til.” Nei. For den datoen hørte til den rå, uåpnede kyllingen. Nå må du heller tenke: “Når lagde vi denne maten, og hvor lenge har den stått i kjøleskapet?” Og det samme gjelder faktisk også om det var siste forbruksdag den dagen du laget maten. 

Hvor lenge restene holder i kjøleskapet vil avhenge av hva slags mat det er og hvordan det har blitt tatt vare på etter du laget den. Det skal vi snakke mer om straks. 

Hvorfor er kylling en sånn matvare vi må passe ekstra godt på?

Kylling er en matvare vi må være ekstra forsiktige med, fordi rå kylling kan inneholde bakterier som kan gjøre oss syke, selv før den går ut på dato. Har du kanskje hørt om salmonella? Det har hvertfall de voksne du kjenner. Det er en bakterie som kan gjøre deg veldig syk. Men i Norge er det faktisk veldig uvanlig at det er salmonella som gjør oss syke dersom vi har blitt syke av kylling. Campylobacter er som regel synderen her i Norge. Uansett hvilken bakterie som kan befinne seg på kyllingen, er det viktig at vi gjør alt vi kan for å passe på at vi ikke blir syke av dem.

Hvis rå kylling kommer borti fjøla, kniven, benken eller annen mat, kan bakteriene flytte seg dit. Derfor er det viktig å holde rå kylling unna annen mat, og å bytte eller vaske redskaper godt mellom råvarer, altså maten før den er kokt eller stekt, og ferdiglaget mat.

Det er også veldig viktig å steke kyllingen godt, sånn at den er helt gjennomstekt og ikke rosa. For da dør alle bakteriene. Gjør vi det så er det helt trygt å spise kylling.

Men nå lurer du kanskje. Hvorfor må vi steke kylling hele veien gjennom, men ikke storfe. Altså ku kjøtt? Det er fordi i kyllingkjøtt så er det ofte bakterier inni kjøttet også, mens storfekjøtt stort sett kun har bakterier på overflaten. Derfor kan man lage en biff medium eller rå inni. 

Slik holder vi maten trygg på kjøkkenet

Som jeg akkurat nevnte er det spesielt viktig å passe på at kylling ikke kommer i kontakt med annen mat og at redskaper vaskes godt mellom ulike råvarer. For det hjelper jo ikke at kyllingen blir stekt godt nok, hvis bakteriene allerede har rukket å flytte seg rundt på hele kjøkkenet. Men det gjelder ikke bare kylling. 

Det viktigste vi kan gjøre, er egentlig ganske enkelt: vask hendene før du lager mat, vask dem igjen etter at du har tatt i rått kjøtt, og bruk rene kniver, fjøler og tallerkener. Har du skåret rå kylling på en fjøl, bør ikke den samme fjøla brukes til agurk, eple eller brødskiver før den er vasket kjempe godt. Og har rå kylling ligget på en tallerken, må ikke den ferdigstekte kyllingen legges tilbake på den samme tallerkenen etterpå. 

En annen viktig ting er temperaturen. Mat som skal stå kaldt, må holdes kald. Og mat som nettopp er laget, må kjøles raskt ned hvis den skal spises senere, for bakterier trives best når maten blir stående lunken. Derfor pleier jeg å sette maten over i mindre bokser og la dem avkjøle seg litt på en rist før jeg setter dem i kjøleskapet. Det går fortere enn om all maten blir stående samlet i én stor, varm gryte. Men ikke sett rykende varm mat rett inn i kjøleskapet heller. For det liker ikke kjøleskapet. Så du må vente til maten er litt avkjølt, så kan du sette den inn. 

Om du har latt middagsrester stå fremme hele kvelden fordi du glemte de. Eller som Leo gjorde her om dagen, tok en bit av en pizzabit han fant på lekerommet som var hvertfall 3 dager gammel. Så går det ofte helt fint. Men det vanskelige med bakterier er at vi ikke vet om de er der. Og bare fordi det gikk bra én gang, betyr ikke det at det alltid vil gå bra. Det kommer an på hvor mange bakterier som var der akkurat den dagen, hvor varmt rommet var, hvor lenge maten sto fremme, og hvilken type mat det var. Noen ganger er man heldig. Andre ganger ikke. Så det smarteste er å vaske hender, bruke rent utstyr, sette maten kaldt fort, og ikke spise pizzarester man finner på lekerommet, uansett hvor fristende de er.

Tining og oppvarming av rester

Og så er det én annen ting til som er viktig når vi snakker om trygg mat, og det er hva vi gjør når maten skal brukes en gang til. For det hjelper jo ikke å være flink da vi lagde maten, hvis vi tiner den feil eller varmer den opp bare litt grann etterpå.

Hvis du har fryst ned mat, er det tryggest å tine den i kjøleskapet. Da holder maten seg kald mens den tiner. Hvis maten blir liggende lenge i romtemperatur, kan utsiden bli varm nok til at bakterier begynner å trives, selv om innsiden fortsatt er frossen. Jeg pleier for eksempel å tine fisk i en bolle med kaldt vann i kjøleskapet. Da går det kjempefort. 

Og når vi skal spise rester, må de varmes ordentlig opp. Ikke bare bli litt lunkne, men skikkelig varme hele veien gjennom. Det er særlig viktig for mat som inneholder kjøtt, fisk, saus og andre lett bedervelige ingredienser, fordi god varmebehandling hjelper med å gjøre maten tryggere å spise. Mattilsynet er også tydelige på at rå og ferdiglaget mat må holdes adskilt, så hvis du skal tine noe rått i kjøleskapet, så er det viktig at det ligger på en tallerken som kan samle opp væske, og gjerne være tildekket. 

Så husk: tin kaldt og varm godt

Utfordringer

Nå skal vi endelig gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.

Utfordring 1: Vær datodetektiv på kjøkkenet og finn mat med både «best før» og «siste forbruksdag». Legg dem i to grupper, og sjekk om det er flest «siste forbruksdag»-varer i kjøleskapet og flest «best før»-varer i skap og skuffer.

Utfordring 2: Lag en bakterievandring med litt mel på hendene, og se hvor fort “bakteriene” kan spre seg rundt på kjøkkenet.

På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no.

Oppsummering

Jo, fordi rå kylling er en matvare som kan inneholde bakterier som kan gjøre oss syke. Derfor har den det som heter en siste forbruksdag, og ikke bare best før. Det betyr at datoen er endelig, og man skal ikke spise kylling som har passert denne datoen. Og det handler ikke om at kyllingen fortsatt smaker godt, men at den er trygg å spise. Og når kyllingen først er stekt, er det ikke datoen på pakken som gjelder lenger. Da får den noen nye dager på klokken sin fra stekingen og hvor mange dager det blir er avhengig av hvor kaldt den blir oppbevart. 

https://youtu.be/Op83sgmGmVQ?si=nI6D1u0mhrTbOzGE

I denne episoden av «Hvorfor det da, mamma?» finner vi ut hvorfor kylling går ut på dato.