Episode 15: Hvorfor blir man syk?

Hva betyr det egentlig å være syk?

Kroppen din er litt som et stort orkester. Hjertet banker, lungene puster, magen jobber, hjernen sender beskjeder, og alt prøver å spille sammen i riktig takt. Når et instrument plutselig spiller surt, eller hele orkesteret mister rytmen, merker vi det. Da fungerer ikke kroppen helt som vanlig lenger. 

Å være syk betyr at noe i kroppen ikke fungerer slik det pleier eller slik det gjør for de aller fleste.

Noen sykdommer kjennes med en gang. Feber, hoste, oppkast eller vondt i halsen. Andre sykdommer er mer snikende. De dukker opp med symptomer, altså tegn på at du er syk, som er vanskelig å merke. Og det kan ta lang tid før man finner ut av hva som er galt, eller i det hele tatt oppdager at noe er det. 

Noen sykdommer er man født med, mens andre kommer etterhvert. Noen sykdommer kommer fort og går over like fort, mens andre varer lenge eller for alltid. Noen sykdommer er smittsomme, altså om du blir syk, kan andre rundt deg få den samme sykdommen, mens andre er ikke smittsomme, og da kan folk rundt den som er syk, ikke få den samme sykdommen, uansett hvor mye man klemmer på hverandre. 

Immunforsvaret

Før vi skal snakke mer om ulike sykdommer skal vi først lære litt kort om noe som heter immunforsvaret. Immunforsvaret er kroppens eget forsvar, som er litt som politistyrken eller militæret som passer på Norge eller forsvaret på et fotballag. 

Det passer på at små inntrengere som bakterier, virus, sopp og parasitter ikke får ta over kroppen vår om vi kommer i kontakt med dem, ved å holde dem ute av kroppen, eller bli kvitt dem om de kommer inn. 

Først prøver huden og slimhinnene å stoppe inntrengerne fra å komme inn, litt som en mur og en dørvakt. Hvis inntrengerne likevel kommer seg inn, sender kroppen ut små hjelpere for å finne dem, angripe dem og rydde dem bort. Noen deler av immunforsvaret kan nesten “spise opp” inntrengerne, mens andre lager stoffer som hjelper kroppen å kjenne dem igjen og stoppe dem fra å gjøre deg syk igjen en annen gang. 

Immunforsvaret rydder også opp i døde, skadde eller utslitte celler, altså byggeklossene i kroppen vår, starter betennelseprosessen som leder til at ting som er ødelagt repareres, og oppdager når cellene oppfører seg unormalt og prøver å ødelegge dem. Immunforsvaret vårt er ikke perfekt, og kan gjøre feil, men uten det hadde vi vært syke hele tiden. 

Virus, bakterier og andre inntrengere. 

Som jeg nevnte i sta så er det veldig mange grunner til at vi blir syke. Den vanligste grunnen er at inntrengere som virus, bakterier og parasitter kommer inn i kroppen vår. Og det er dette som har gjort Aria syk. 

Vi har snakket litt om dette i andre episoder, både i episoden om hvor drikkevannet vårt kommer fra og i episoden om oppkast. Så vi vet allerede litt om disse, blant annet vet vi at bakterier og virus kan gjøre at vi kaster opp, og at et av stedene de kan være er i vann som ikke er rent. Men bakterier og virus kan gjøre oss syke på andre måter også. 

Bakterier er levende. Bakterier er faktisk blant de eldste formene for liv på jorden! De er bittesmå, og bor overalt. Men vi kan ikke se dem med øynene våre, vi trenger et mikroskop, som forstørrer dem mange, mange ganger. De aller fleste bakterier er helt ufarlige for oss, mange bakterier er faktisk nyttige for oss og hjelper kroppen, blant annet ved å gjøre det vanskeligere for farlige bakterier å ta over. Mens andre snille bakterier hjelper oss å lage mat, som yoghurt, noen typer ost, samt noen typer medisiner og vaskemidler. Men noen få av de kan gjøre oss skikkelig syke. 

Noen av de bakteriene som kan gjøre oss syke, kan gi oss matforgiftning eller omgangssyke. Begge deler kan gi oppkast, diaré og vondt i magen, og derfor er det lett å blande dem. Men det er ikke helt det samme. Noen ganger blir vi syke fordi maten inneholder giftstoffer, som kalles toksiner, som bakterier har laget før vi spiser maten. Når de giftstoffene kommer ned i magen og tarmen, merker kroppen at noe farlig har kommet inn, og da prøver den å få det ut igjen så fort som mulig. Derfor kan du bli kvalm, kaste opp eller få diaré. Andre ganger blir vi syke fordi virus eller bakterier kommer inn i tarmen og lager en infeksjon der. Da blir slimhinnen i tarmen irritert og betent, og immunforsvaret hjelper til med å kjempe mot inntrengerne. Også da prøver kroppen å rydde opp og få det som gjør deg syk ut igjen. Det er derfor omgangssyke og matforgiftning kan ligne så mye på hverandre, selv om det ikke er helt det samme som skjer inni kroppen. De fleste blir friske av seg selv etter litt tid, men noen ganger mister kroppen så mye væske at kroppen kan bli dehydrert, altså tørr som en ørken, og da kan man trenge hjelp på sykehuset.

Noen bakterier kan gi infeksjoner som skarlagensfeber, som ofte gir betente mandler, som sitter i halsen din og er en del av immunforsvaret. Kanskje har du hatt betennelse i mandlene dine selv? Det er nemlig veldig vanlig at barn får, og det går som regel raskt over, ofte ved hjelp av penicillin eller antibiotika. Som vi skal snakke mer om senere. Bakterier kan også gi infeksjoner i huden, for eksempel om du får et skrubbsår på kneet som du ikke renser, ja da kan det ha kommet bakterier inn i såret da du slo deg, eller fordi du tar på det med skittene hender. En infeksjon betyr at slemme bakterier har kommet inn i såret, og at det blir flere og flere og flere av dem der inne. Og det blir trøbbel. Når det skjer, slår immunforsvaret alarm og sender masse hjelp til stedet. Da strømmer det mer blod dit, det kommer væske og immunceller, og derfor kan såret bli rødt, hovent, varmt og vondt. Så det er når immunforsvaret gjør jobben sin for å stoppe infeksjonen at det begynner å gjøre vondt. 

Nå til virus. Virus, i motsetning til bakterier, er ikke levende. Man kan se på de som pirater som kommer over på andre båter og tar over styringen. De går inn i cellene våre, og ber dem bygge flere virus, i stedet for det de faktisk skulle gjort. Da blir cellene ofte så fulle av virus at de sprekker, og da går viruset videre til andre celler og får dem til å gjøre akkurat det samme og etter kort tid er det masse virus inne i kroppen. 

Akkurat som med bakterier finnes det mange forskjellige typer virus som gjør oss syke på mange forskjellige måter. Noen gir oss vorter. Noen gjøre oss forkjøla eller gir oss influensa. Mens andre kan lede til sykdommer som polio eller HIV. Polio er en sykdom som kan skade nerveceller som styrer musklene, så om man får denne sykdommen kan man bli lam eller oppleve at bena bøyer seg på en måte de ikke normalt ville gjort. Polio kan også føre til betennelse i en hinne som er rundt hjernen, og det kan være dødelig. 

HIV er et virus som sakte ødelegger immunforsvaret ditt, slik at kroppen får vanskeligere for å bekjempe infeksjoner. Dette er en sykdom man aldri blir kvitt om man får den, da heter det at den er kronisk. Men med moderne medisiner kan folk med HIV leve helt normale liv. Om man ikke har tilgang til disse medisinene kan HIVinfeksjon utvikle seg til aids, som er det sene stadiet av sykdommen. Kommer man dit, da er man veldig syk, og kan dø av en bakterieinfeksjon. 

Smitte - hvordan vi blir syke?

Det finnes kjempemange flere virus og bakterier enn de jeg har nevnt her. Mange av dem er smittsomme. Det betyr at noe som kan gjøre deg syk, kan flytte på seg og komme inn i en ny kropp. Noen ganger skjer det fra menneske til menneske, men det kan også skje gjennom dyr, vann, mat, jord eller andre ting vi kommer i kontakt med.

Virus og bakterier kan smitte mellom mennesker på ulike måter. Noen reiser i små dråper som kommer ut når vi hoster, nyser eller snakker. Da kan smittestoffene lande i nesa, munnen eller øynene til en annen person. Dette kalles dråpesmitte. Andre smitter ved kontakt, for eksempel når smittestoff havner på hender, leker, dørhåndtak eller bord, og så blir med videre når noen tar på det. Noen virus og bakterier kan også smitte gjennom mat og vann som er blitt forurenset, og noen få kan smitte gjennom blod eller andre kroppsvæsker. Og ulike virus og bakterier smitter på ulike måter. Men felles for alle er at de på en eller annen måte kommer seg fra en kropp til en annen. 

Sopp og Parasitter

Det finnes også andre smittestoffer som gjør oss syke som sopp og noe som heter parasitter. 

Sopp kan som bakterier være snille eller slemme. Noen sopptyper spiser vi jo, som champinjong. Andre sopptyper kan vi ikke spise, som ringorm, som i motsetning til hva man skulle tro av navnet, ikke er en orm, det er faktisk en sopp. Den gir utslett på huden, og er ufarlig. Det kan også være sopp i bygninger, som vi puster inn og kan gi plager hos noen. Man kan få neglsopp, som gjør tåneglene eller fingerneglene gule og litt ekle, og man kan få sopp slimhinner, som i munnen og på tissen. 

Parasitter er levende, men kan ikke leve uten en vert. Og verten er ofte mennesker. Det finnes mange typer parasitter, som de som klamrer seg til huden vår som flått. Har du noen gang fått en flått når du har gått tur i skogen eller lekt i høyt grass? Eller har du kanskje en hund som har fått det? Disse kan man ofte bare fjerne, men om du får en selv, be en voksen hjelpe deg, du må ikke fjerne den selv. Man kan bli syk av flåttbitt, men det er fordi de ofte bærer bakterien Borrelia, så det er bakterien som gjør oss syke, ikke selve flåtten eller bittet.

Har du noen gang bæsjet, og så sett bitte små hvite streker som beveger seg i bæsjen? Dette er noe som heter barnemark, og de er parasitter. Dette er veldig vanlig hos barn, og de er som regel ufarlige, men kan være plagsomme. Du føler deg ikke syk, mange merker de ikke i det hele tatt, men de kan klø og de er veldig smittsomme, for man kan ikke se eggene deres og de kan havne på fingrene når vi tørker oss eller klør. Og om man ikke vasker hendene sine grundig så blir eggene med når du tar på andre ting, og om noen andre tar på det samme som deg får de eggene på sine hender, og så kan de havne i munnen og vips så har barnemarken flyttet inn hos en ny vert. 

Antibiotika vs vaksiner

Smittsomme sykdommer kommer ofte fort og mange blir borte fort. Mange slike sykdommer går over av seg selv ved at immunforsvaret fikser det, noen kan behandles med medisiner som antibiotika, og noen kan forebygges med vaksiner. 

Antibiotika dreper bakterier. Anti betyr imot, mens bio betyr liv. Og siden bakterier lever er denne medisinen mot bakterier. Medisinen ødelegger bakteriene på ulike måter, og ulike antibiotika virker på ulike bakterier. Det er derfor legen noen ganger tar prøver og sender til et laboratorium før du får antibiotika, for de vil være sikre på at de velger rett medisin. Antibiotika er en medisin man tar etter man allerede har blitt syk, og kun når sykdommen er forårsaket av bakterier. For husker du at jeg sa at virus ikke lever? Det gjør de nemlig ikke. Og siden virus ikke har et liv, kan ikke antibiotika gjøre noe som helst mot virus. De aller fleste virus, som for eksempel det som ga Aria en forkjølelse, tar immunforsvaret knekken på helt alene. Du trenger altså ingen medisiner for å bli kvitt viruset. Det du derimot ofte tar medisiner for når du er forkjølet er medisiner som hjelper for symptomene. Symptomer er ting du merker når du er syk, som kvalme, vondt i halsen eller feber. Og når du har en forkjølelse så hoster du, og tar derfor hostesaft, eller nesa er tett, så du bruker nesespray, og du har kanskje vondt i halsen, så du tar en halspastill eller du har feber og vondt i kroppen så du tar en febernedsattende smertestillende. Men ingen av disse hjelper kroppen å bli kvitt viruset. De bare gjør at du føler deg bedre mens kroppen rydder opp selv. Det er derimot noen virus, og noen bakterier, som vi ikke klarer å bli kvitt selv, og som ikke bryr seg om at vi tar antibiotika. Og veldig mange av disse har vi utviklet vaksiner mot. 

Vaksiner er en medisin du må ta før du noen gang kommer i kontakt med viruset eller bakterien.  Om du først har fått viruset eller bakterien er det i de fleste tilfeller allerede for sent å ta vaksinen, med noen unntak. En vaksine hjelper immunforsvaret øve på å bekjempe et spesifikt smittestoff. Litt som at fotballag øver på å spille fotballkamp. Slik at om kroppen skulle komme i kontakt med det smittestoffet man er vaksinert mot, så vet immunforsvaret hva den skal gjøre, og man kan slippe å bli syk i det hele tatt, eller får en mye mildere versjon av sykdommen enn man hadde fått om man ikke var vaksinert. Mange sykdommer vi vaksinerer mot er nærmest utryddet i mange land og det er kjempebra, spesielt for barn, for veldig mange av sykdommene vi vaksinerer mot er spesielt farlige for barn. Derfor har vi noe som heter barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og veldig mange andre land. Gjennom det programmet i Norge får barn tilbud om vaksiner mot 12 sykdommer. Så om du har fått en sprøyte av helsesykepleier eller lege på skolen eller helsestasjonen, kan det godt hende at det var en vaksine. Og om du har vært på reise langt unna, kan det også hende du fikk en vaksine i forbindelse med det. 

Oppsummering del 1

Så hvorfor gjør bakterier, virus, sopp og parasitter oss syke? Fordi de kommer inn i kroppen og forstyrrer det kroppen egentlig prøver å gjøre. Bakterier gjør oss syke ved å lage giftstoffer eller ved å bli veldig, veldig mange inne i kroppen og skade celler. Virus gjør oss syke ved å kapre cellene våre og bruke dem til å lage flere virus. Sopp og parasitter kan også lage trøbbel i kroppen ved å irritere, skade eller stjele næring. Da må immunforsvaret sette i gang og kjempe tilbake. Og det er ofte denne kampen som gjør at vi får feber, hoste, vondt, utslett, oppkast eller andre symptomer. Så ikke alle symptomer kommer direkte fra inntrengeren, mange kommer også fordi kroppen prøver å beskytte deg. 

Det var alt for denne delen av episoden. Neste del kommer allerede om en uke, og da skal vi snakke om sykdommer som vi er født med, hva som skjer når immunforsvaret gjør oss syke, samt andre grunner til at man blir syke. 

https://www.youtube.com/watch?v=fC3VmiQHBvw

I denne episoden av «Hvorfor det da, mamma?» finner vi ut hvorfor virus, bakterier, sopp og parasitter gjør oss syke.

Genetiske sykdommer: når oppskriften har en feil

De aller fleste virus- og bakteriesykdommer får man etter at man er født. Noen virus- og bakteriesykdommer kan overføres fra den som bærer barnet til babyen under graviditeten eller fødselen. Men de aller fleste sykdommer man blir smittet av, kommer etter at man er født. Men det finnes en del andre sykdommer og tilstander som er der allerede når man blir født, uten at man har blitt smittet i det hele tatt.

Dette kalles genetiske eller medfødte sykdommer og tilstander. En genetisk sykdom eller tilstand er ingen sin feil, og det smitter ikke. Men i noen tilfeller kan den gå i arv videre i familien, litt som at man kan arve hårfarge eller øyenfarge. 

Men her er det lurt å vite én ting: Når jeg sier genetiske sykdommer og tilstander, mener jeg ting som handler om kroppens oppskrift, som kalles gener og kromosomer. Noen av disse kalles sykdommer, mens andre kalles tilstander man er født med. Så man trenger ikke akkurat være syk selv om man har en genetisk tilstand eller er født med noe som er annerledes enn de fleste. Men videre nå kommer jeg til å kalle det sykdommer. 

Oppskriften til den nye babyen blir satt sammen av en oppskrift fra en mann og en oppskrift fra en dame. Så hver baby får på en måte to oppskrifter som blir satt sammen til en. Noen ganger ligger det en liten feil i en del av denne oppskriften, som gjør at babyen blir syk. Andre ganger må det være en feil i begge delene av oppskriften for at babyen skal bli syk. Og noen ganger er oppskriften helt fin i utgangspunktet, men så oppstår det en ny liten feil helt av seg selv når den settes sammen, også blir babyen syk allikevel. En sånn ny feil kalles en mutasjon. Noen ganger er feilen så liten at personen nesten ikke merker noe til den. Andre ganger kan den skape store problemer.  

Noen genetiske sykdommer kan man se på folk sitt utseende, at de har, men det finnes også genetiske sykdommer og tilstander som ikke synes i det hele tatt. En slik sykdom er cystisk fibrose. Denne tilstanden gjør at kroppen lager altfor seigt slim, særlig i lungene og i magen. Da kan det bli vanskeligere å puste, lettere å få infeksjoner og vanskeligere å få nok næring fra maten. Det finnes ingen enkel måte å bli kvitt sykdommen på, men det finnes medisiner og behandlinger som gjør det lettere å leve med den. De aller fleste genetiske tilstander er nemlig noe man må leve med for alltid, men det finnes noen unntak, og forskere jobber med å finne kurer for noen av de.

Har du hørt om Rockesokker? Det er en dag som markeres 21. mars hvert år, og det er verdensdagen for Downs syndrom. Mange markerer dagen ved å gå med to ulike sokker, for å vise at mennesker er forskjellige, like unike, og at alle skal få være med. Downs syndrom er en av de vanligste medfødte genetiske tilstandene. Kroppen til en person med Downs syndrom er bygget litt annerledes enn hos de fleste andre, fordi oppskriften har fått med seg en ekstra del som ikke pleier å være der. Det gjør at kroppen ofte får noen fellestrekk i utseendet, som skråstilte øyne og en kortere nakke, og noen kan også bli født med for eksempel hjertefeil eller utfordringer med syn og hørsel. Mange trenger også ekstra tid og tilrettelegging for å lære og forstå ting, så de kan mestre hverdagen best mulig. Men det er stor forskjell fra person til person, og de fleste med Downs syndrom lever gode og innholdsrike liv, men behovet for hjelp og tilrettelegging varierer mye.

Cystisk fibrose og Downs syndrom er begge genetiske tilstander som ofte oppdages tidlig i livet. Da kan barnet få best mulig oppfølging og hjelp så tidlig som mulig.

Huntingtons sykdom er derimot en genetisk sykdom som ofte oppdages først når man er voksen. Da finnes det en feil i en liten del av oppskriften som alltid har vært der. Men kroppen kan fungere lenge før denne feilen begynner å lage problemer. Når det først skjer, blir personen syk fordi sykdommen gradvis skader nerveceller i hjernen. Det kan påvirke hvordan man beveger seg, tenker og føler, og sykdommen blir ofte verre over tid.

Autoimmune sykdommer: når immunforsvaret angriper feil

Husker du immunforsvaret, som beskytter oss mot bakterier og virus? Som jeg nevnte i forrige del av denne episoden, er immunforsvaret litt som kroppens eget militær. Det skal passe på landet sitt, altså kroppen din, og jage bort inntrengere. Men noen ganger skjer det noe veldig rart. I stedet for å angripe fienden, begynner immunforsvaret å angripe sin egen side. Da får man det som heter en autoimmun sykdom. Autoimmune sykdommer kan virke som om de kommer ut av det blå, og vi vet ikke helt hvorfor dette skjer. Men forskere tror det ofte handler om en blanding av arv og ting som skjer i livet, som gjør at immunforsvaret kommer ut av balanse. En autoimmun sykdom kan oppstå i alle aldre, de smitter ikke, og det er ingen sin feil. Mange autoimmune sykdommer varer lenge, men det finnes medisiner og behandling som kan roe ned immunforsvaret og gjøre hverdagen mye bedre.

Hvilken sykdom man får når immunforsvaret angriper feil, kommer an på hvilken del av kroppen som blir angrepet. Hvis dette skjer i leddene, kan de bli hovne og vonde. Det kalles leddgikt. Hvis det skjer i nervesystemet, kan kroppen få problemer med å sende riktige beskjeder. Det kalles MS. Og hvis det skjer i celler som lager insulin, kan man få diabetes type 1. Insulin hjelper sukkeret fra maten til å komme inn i cellene, slik at kroppen kan bruke det som energi. Uten insulin blir sukkeret værende i blodet, i stedet for å bli brukt som energi. Før sykdommen blir oppdaget, er det vanlig at man blir veldig tørst, tisser mye, går ned i vekt og blir trøtt og slapp.

Kanskje kjenner du noen som har diabetes type 1? Da har du kanskje sett at personen har en liten sensor på armen eller magen som måler sukkeret i kroppen. Og noen har også en pumpe festet på kroppen. Sensoren hjelper med å følge med på om det er mye eller lite sukker i kroppen. Mens pumpen gir kroppen medisin i form av insulin, siden kroppen ikke klarer å lage dette selv. Insulin kan også settes i sprøyte, dersom en pumpe ikke kan brukes.

Allergi: når immunforsvaret får panikk uten grunn

Allergi er også en måte immunforsvaret kan ta feil på. Men det er ikke helt det samme som en autoimmun sykdom. Ved autoimmun sykdom angriper immunforsvaret kroppen selv. Ved allergi er det noe utenfra det reagerer på, selv om det utenfra egentlig ikke er noe farlig. Det kan for eksempel være pollen, nøtter, egg eller pelsdyr, som hund eller katt. Da setter kroppen i gang alarmen likevel, og man kan begynne å nyse, få rennende øyne, utslett, vondt i magen eller problemer med å puste. Noen allergiske reaksjoner er milde, mens andre kan være svært alvorlige og krever hjelp raskt.

Kreft: når cellene slutter å følge reglene

Husker du at vi i forrige del snakket om celler, altså de bittesmå byggeklossene kroppen er laget av? Vanligvis er cellene kjempeflinke til å følge reglene. De lager nye celler når kroppen trenger det, og stopper når det er nok. Men noen ganger blir en celle syk og slutter å gjøre jobben sin slik den skal. I stedet begynner den å lage altfor mange kopier av seg selv. Og den bare kopierer og kopierer og kopierer, og da kan det hope seg opp mange syke celler på ett sted, og de kan begynne å ødelegge for de friske cellene rundt. Da kan det bli kreft. Kreft er, i likhet med begrepet autoimmune sykdommer, egentlig et samlenavn for mange forskjellige sykdommer som alle sammen har startet nettopp med at celler vokser og deler seg på helt feil måte.

Hvilken kreftsykdom man får, kommer an på hvor i kroppen disse cellene begynner å oppføre seg feil. Derfor finnes det mange forskjellige typer kreft. Det finnes faktisk over 200 typer.

Kjenner du noen som har eller har hatt kreft? Det gjør Max og Leo, og veldig mange andre barn. Når noen får kreft, kan det snu hverdagen litt opp ned for den som er syk, men også for mange rundt dem. For behandlingen kan være lang, og de som har kreft kan bli veldig, veldig syke mens de behandles. Så det kan være veldig skummelt å være glad i en som har kreft. For man er redd for at man skal miste de. . 

Det finnes flere måter å behandle kreft på. Noen ganger opererer legene bort det syke området. Andre ganger bruker de medisiner som prøver å stoppe kreftcellene. Selv om ordet kreft kan høres veldig skummelt ut, er det faktisk ikke sånn at alle som får kreft dør. Mange som får kreft, blir friske, og mange lever lenge etter diagnosen, selv om kreften fremdeles kan være til stede. Hvor stor sjansen er for om det går bra, kommer an på hvilken type kreft man har, og hvor tidlig den blir oppdaget.

Kreft smitter ikke, så man kan ikke få kreft av å sitte ved siden av noen som har det, holde dem i hånden eller gi dem en klem.

Oppsummering del 2

Så hvorfor blir vi syke? Noen ganger blir vi syke fordi noe utenfra angriper kroppen, slik vi snakket om i del 1. Men vi kan også bli syke av ting som skjer inni kroppen selv. Noen blir født med en kropp som er bygget litt annerledes helt fra starten av, fordi det finnes en feil eller forskjell i oppskriften de er laget fra. Noen ganger tar immunforsvaret feil og angriper kroppen selv, og da kan man få autoimmune sykdommer. Andre ganger reagerer immunforsvaret på noe utenfra som egentlig ikke er farlig, og da kan man få allergi. Og noen ganger er det cellene selv som slutter å følge reglene og lager for mange kopier av seg selv. Da kan det bli kreft.

Det var alt for denne delen av episoden. Neste, og siste del, kommer allerede på onsdag, og da skal vi snakke om sykdommer vi kan få på grunn av skade, gift og kjemikalier og andre ting som gjør kroppen syk - og jeg lover, da kommer også utfordringene!

https://www.youtube.com/watch?v=3cIdB8wu8yw

I denne episoden av «Hvorfor det da, mamma?» finner vi ut hvorfor kroppen selv kan gjøre oss syk.

Skader: når kroppen blir ødelagt utenfra

Noen ganger blir vi syke fordi kroppen har blitt skadet. Hvis du brenner deg, fryser veldig, veldig mye, eller får et hardt slag, kan små deler av kroppen bli ødelagt. Da setter immunforsvaret i gang en slags alarm og begynner å rydde opp og reparere det som er blitt skadet. Det er derfor området ofte kan bli rødt, hovent og vondt. Så når kroppen blir syk av en skade, er det fordi noe i vevet først er blitt ødelagt, og så må immunforsvaret og resten av kroppen bruke masse krefter på å ordne opp igjen. Da kan man bli veldig sliten, og ha mye vondt frem til skaden er reparert. Og dersom skaden sitter i huden er det viktig å passe på at ikke immunforsvaret får noe ekstra å jobbe med i form av bakterier. Så om såret er åpent er det viktig å rense det og lappe det sammen med for eksempel et plaster. 

Gift og kjemikalier: når kroppen får i seg noe farlig

Andre ganger blir kroppen syk fordi den får i seg noe farlig, som giftstoffer eller kjemikalier den ikke tåler. Det kan for eksempel være at noen smaker på vaskemiddel, salmiakk eller et annet rengjøringsmiddel som egentlig bare skal brukes til å vaske med. Det har også skjedd at noen smaker på planter eller sopp ute i naturen som er giftige, og i noen tilfeller kan de være så giftige at selv en liten smak kan være farlig. Da er det ikke bakterier eller virus som har laget giften, men stoffet er i seg selv veldig farlig. Det kan svi, irritere, skade huden eller magen, eller gjøre at man blir kvalm, får vondt eller kaster opp. Noen ting kan også være farlige bare å få på huden eller i øynene, fordi de kan svi eller skade kroppen selv om man ikke svelger dem. 

Kroppen prøver da å beskytte seg og få det farlige bort. Hvis stoffet kommer i munnen eller magen, kan kroppen reagere med kvalme og oppkast for å få det ut igjen. Hvis det kommer på huden eller i øynene, kan kroppen svi, bli rød, eller lage tårer for å prøve å skylle det bort. Samtidig setter immunforsvaret og resten av kroppen i gang med å rydde opp og reparere det som er blitt irritert eller skadet. Men hvis stoffet er veldig sterkt eller veldig giftig, vil kroppen trenge hjelp raskt, fordi kontakt med slike ting er vanskelig for kroppen å rydde opp i selv. Om du havner i en situasjon der du er usikker på om du eller noen andre har vært i kontakt med noe som kanskje er giftig og trenger hjelp kan du ringe gift telefonen. Den er døgn åpen og telefonnummeret er 22 59 13 00. Trenger du hjelp med en gang ringer du etter hjelp på 113. Da får du snakke med helsefaglig personell og de kan sende ambulanse for å hjelpe. 

Blod og oksygen: når kroppen ikke får levert det den trenger

Kroppen trenger hele tiden blod som frakter oksygen og næring rundt dit det skal. Det er litt som et leveringssystem som kjører viktige pakker til alle delene i kroppen. Hvis blodet ikke kommer fram, får ikke cellene det de trenger for å leve og gjøre jobben sin. Da kan de bli skadet eller dø.

Noen ganger skjer dette fordi en blodåre blir veldig trang eller tett, ofte på grunn av en blodpropp. Da kommer ikke blodet fram dit det skal. Hvis det skjer i hjertet, kan man få hjerteinfarkt. Hvis det skjer i hjernen, kan man få hjerneslag. Andre ganger skjer det fordi en blodåre sprekker og begynner å blø. Da kommer blodet på feil sted, samtidig som området som egentlig skulle hatt blod, ikke får det det trenger. Også det kan gi hjerneslag. Så både en tett blodåre og en blødning kan være veldig alvorlig, fordi deler av kroppen plutselig ikke får blod og oksygen slik de skal.

Dette skjer som oftest med voksne, ikke med barn. Men det er viktig for alle å kjenne igjen tegnene, så man kan hente hjelp eller ringe 113 med en gang. For jo fortere man får hjelp jo større sannsynlighet er det for at det går bra. 

Ved hjerteinfarkt er det vanlig å få vondt i brystet eller føle et tungt press der. Hos menn er slike sterke brystsmerter ofte det tydeligste tegnet på hjerteinfarkt, mens kvinner oftere kan få mer diffuse tegn, som å bli veldig trøtte, kvalme, tungpustet eller få vondt i ryggen, nakken eller magen. Men det kan også være symptomer menn opplever. Symptomene kan enten komme plutselig eller bygge seg opp litt etter litt.

Ved hjerneslag finnes det mange symptomer, men nå skal jeg liste opp tre stykker som er de viktigste, og om du skal huske bare en ting fra alt vi har snakket om i disse episodene er dette det viktigste: Prate, Smile, Løfte.

Prate betyr at personen plutselig ikke klarer å snakke tydelig eller si det den vil.

Smile betyr at smilet blir skjevt, fordi den ene siden av ansiktet ikke virker som den skal.

Løfte betyr at personen ikke klarer å løfte begge armene likt, eller at én arm blir svak og synker ned igjen.

Hvis det skjer plutselig, skal man hente hjelp og ringe 113 med en gang.

Andre symptomer kan være plutselig kraftig hodepine, synsproblemer, svimmelhet eller bli ustø og mister balansen. Hos kvinner, særlig yngre kvinner, kan symptomene oftere være mindre typiske. De kan føle seg generelt uvel, være kvalme, få angst eller hodepine, men de vanlige tegnene er som sagt:  prate, smile, løfte. Felles for alle er at symptomene oppstår plutselig, og om du kjenner igjen disse symptomene på noen andre, eller deg selv, ring 113 med en gang. 

Mangelsykdommer: når kroppen mangler viktige byggesteiner

Noen ganger blir kroppen syk fordi den mangler noe den trenger. Du husker kanskje fra episoden om sunn mat at kroppen trenger byggeklosser, verktøy og drivstoff for å vokse, reparere seg og holde alt i gang. Hvis kroppen får for lite mat over tid, kan man bli underernært. Hvis den får for lite vann, kan man bli dehydrert. Når man blir dehydrert, betyr det at kroppen har fått for lite væske. Da kan man bli veldig tørst, tisse mindre enn vanlig, få mørk tiss, bli tørr i munnen, svimmel, slapp og veldig trøtt. 

Hvis kroppen mangler et bestemt viktig stoff i maten, som et vitamin, et mineral eller nok proteiner, kan man få det som kalles en mangelsykdom. Da blir det litt som å prøve å bygge et hus uten nok materialer, eller reparere noe uten riktig utstyr. Kroppen klarer fortsatt litt, men ikke så godt som den skal, og derfor kan man bli trøtt, svak, svimmel eller få andre problemer. For eksempel skyldes skjørbuk mangel på vitamin C, dette er ekstremt sjelden i samfunn som Norge. Men var vanlig på skip i gamle dager fordi de ikke hadde tilgang på frisk frukt og grønnsaker. Får man det, vil blant annet tannkjøttet kunne begynne å blø og bli så svakt at tennene faller ut. 

Slitasje: når kroppen blir slitt over tid

Noen sykdommer får man fordi kroppen slites over tid. Hvis en del av kroppen må tåle mye belastning igjen og igjen, kan den etter hvert begynne å gjøre vondt eller fungere dårligere. Det er litt som sko som brukes så mye at sålen til slutt blir tynn og slitt. En slik sykdom heter artrose, som også kalles slitasjegikt. Da blir ledd, som knær eller hofter, stive og vonde fordi de er blitt slitt over lang tid. Man kan også få vondt i muskler, sener eller skuldre hvis kroppen gjør de samme bevegelsene om og om igjen. For eksempel om man spiller masse tennis, så kan man få tennisalbue, som gir smerter i albuen. Man kan også få kan få de samme smertene av andre repeterende aktiviteter. 

Livsstilssykdommer: når vaner påvirker kroppen over mange år

Noen sykdommer kalles livsstilssykdommer. Det betyr at de kan henge sammen med hvordan kroppen har hatt det over lang tid. Hvis man beveger seg lite, spiser mye usunn mat, røyker eller drikker mye alkohol over mange år, kan det gjøre det lettere å få sykdommer. Det skjer ikke plutselig, men litt og litt, over lang tid, fordi kroppen blir belastet.

Et eksempel er diabetes type 2. Det er ikke det samme som diabetes type 1, der kroppen ikke produserer insulin selv. Ved diabetes type 2 lager kroppen fortsatt insulin, men insulinet virker ikke så godt som det skal, og noen ganger klarer kroppen heller ikke å lage nok. Derfor blir det vanskeligere å få sukkeret fra maten inn i cellene, der kroppen bruker det som energi. Dette kan skje hvis kroppen over tid blir overvektig og får mye mat med masse energi, men lite næring som kroppen kan leve godt av, slik vi snakket om i episoden om sunn mat.

Hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag, som jeg nevnte i stad, kalles også ofte livsstilssykdommer. Det er fordi ting som mat, bevegelse, røyking og andre vaner over mange år kan påvirke hvor stor sjanse man har for å få dem.

Noen typer kreft kan også henge sammen med hvordan kroppen har hatt det over lang tid, og derfor blir de noen ganger regnet med blant livsstilssykdommene. Som jeg nevnte i stad, finnes det mange forskjellige typer kreft, og ikke alle oppstår av samme grunn. Men ting som røyking, mye alkohol, usunt kosthold, overvekt og lite bevegelse kan over mange år gjøre det lettere å få noen typer kreft.

Felles for sykdommer som klassifiseres som livsstilssykdommer er ikke at de alltid kunne vært unngått hvis man bare hadde levd annerledes. Det er viktig å huske at det ikke alltid bare handler om valg. Arv, stress, sykdom, miljø og hvordan livet faktisk er, kan også spille inn. Mange kan likevel få det mye bedre, og noen kan bli friske, hvis de får hjelp til å endre vaner og ta vare på kroppen på en bedre måte.

Sykdommer med mange årsaker: når flere ting virker sammen

Og så finnes det sykdommer som ikke har bare én eneste årsak. Noen ganger er det flere ting som virker sammen, litt som når mange små bekker blir til en stor elv. Det kan være ting man har arvet, ting man har vært rundt, hvordan man lever, hvor mye stress kroppen har kjent på, hvor sliten den har blitt, og rett og slett litt uflaks. Derfor finnes det ikke alltid ett enkelt svar på hvorfor noen blir syke. Noen ganger er det mange små og store ting sammen som gjør at kroppen får problemer.

Psykiske sykdommer: når det er tankene, følelsene eller hjernen som blir syke

Alle sykdommene vi har snakket om så langt, er såkalte somatiske sykdommer. Det betyr at de er kroppslige sykdommer, altså sykdommer som rammer kroppen fysisk. Men mennesker kan også bli syke på en annen måte, nemlig i tankene, følelsene og hvordan hjernen fungerer. Det kalles psykiske sykdommer eller psykiske lidelser, og kunne nok vært sin helt egne episode. Noen kan bli veldig triste, redde eller bekymret over lang tid. Andre kan få store svingninger i humør og energi, eller få problemer med å forstå hva som er virkelig. Psykiske sykdommer kan påvirke søvn, skole, venner, følelser og hvordan man har det i hverdagen. De smitter ikke. Hvorfor noen får psykiske sykdommer, er ofte ikke lett å svare på med bare én grunn. Det kan handle om en blanding av ting i hjernen og kroppen, ting man har opplevd, stress, arv og hvordan man har det rundt seg.

Heldigvis finnes det hjelp. Noen får hjelp ved å snakke med en psykolog eller en annen trygg fagperson. Det kalles ofte samtalebehandling eller terapi. Noen trenger også medisiner som kan hjelpe hjernen til å fungere bedre. Mange trenger begge deler. Og mange trenger også støtte fra familie, skole eller andre rundt seg. Jo tidligere man får hjelp, jo lettere kan det være å få det bedre. Mange blir mye bedre med riktig hjelp og behandling. Så hvis du noen gang føler at du har det vanskelig, så er det viktig at du sier i fra til en voksen du stoler på. Og har du ingen du tørr å prate med kan også ringe noe som heter Kors på halsen for å få hjelp. Nummeret dit er 800 33 321 og det er åpent mellom kl 14 og 22 mandag til fredag. 

Utfordringer

Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.

Utfordring 1: Smør hendene dine med matolje eller håndkrem, deretter dekker du de i kakaopulver. Få hjelp til å ta på bind foran øynene, deretter vasker du hendene slik du pleier når du er alene… Fikk du bort all kakaoen?

Utfordring 2: Finn fram lego eller andre byggeklosser, og sorter de i ulike farger. Blå, grønn og sort i en haug, gul, rød og oranje i en annen. bygg én figur ved å blande klosser fra to forskjellige hauger, så kan dere snakke om hvordan en ny kropp kan få med seg litt fra flere steder og likevel bli helt sin egen.

På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis.Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på  www.hvorfordetdamamma.no

Så, hvorfor blir man syk?

I denne siste delen har vi lært at vi ikke bare blir syke av smitte eller ting som skjer inni kroppen av seg selv. Vi kan også bli syke fordi kroppen blir skadet, fordi den får i seg noe farlig, fordi blod og oksygen ikke kommer fram dit de skal, fordi den mangler noe viktig, fordi den blir slitt over tid, eller fordi den blir belastet av vaner og liv over mange år. Og noen ganger finnes det ikke bare én grunn. Noen sykdommer kommer fordi mange ting virker sammen på én gang.

Så det korte svaret på spørsmålet er dette: Vi blir syke når noe forstyrrer kroppen eller hjernen så mye at den ikke klarer å gjøre jobben sin slik den skal. Noen ganger kommer problemet utenfra, som bakterier, virus, giftstoffer eller skader. Andre ganger starter det inni kroppen selv, for eksempel i genene, immunforsvaret, cellene eller tankene og følelsene våre. Og noen ganger er det mange små og store ting sammen som gjør at kroppen eller hjernen får problemer.

Så hvorfor blir man syk? Fordi kroppen er et utrolig komplisert system, og sykdom er det som skjer når noe går galt i det systemet. Enten noe angriper det, noe mangler, noe blir skadet, noe slites ut, eller noe inni kroppen begynner å fungere på feil måte.

https://www.youtube.com/watch?v=3cIdB8wu8yw

I denne episoden av «Hvorfor det da, mamma?» finner vi ut hvilke andre ting som kan gjøre oss syke.