Episode 12: Hvorfor er havet blått?
- 22. feb.
- 8 min lesing
I dag skal vi svare på enda et lytter-spørsmål, til Leo sin store frustrasjon. Men han kjenner faktisk hun som har sendt inn spørsmålet, så da var det greit. Det er nemlig Bianca på 4 år som har sendt inn spørsmål i dag, og hun er sannsynligvis min største fan, ved siden av Max og Leo da. Moren til Bianca har nemlig fortalt meg at Bianca insisterer på å høre på “Hvorfor det da, mamma?” hver dag på vei til og fra barnehagen. Og det synes jeg var skikkelig stas å høre. Da Bianca en dag satt og tegnet ba hun om blåfargen, for hun skulle fargelegge havet. Og da spurte hun moren sin: Hvorfor er havet blått? Vannet i krana er jo gjennomsiktig! Så det skal vi svare på i dag.
Farger og bølgelengder
Akkurat nå som jeg spiller inn denne episoden, sitter jeg i en leilighet i Thailand og ser utover havet. Det er litt overskyet i dag, og vannet foran meg er ikke helt blått, men mer turkis, kanskje til og med litt grønnlig. Og det er egentlig ganske vanlig. Havet kan ha mange forskjellige farger, avhengig av hvor i verden du er, hvor dypt det er, hva som finnes i vannet, og hvordan lyset treffer overflaten den dagen. Noen steder er havet mørkeblått, noen steder knall turkis, mens andre steder er det nesten smaragdgrønt, og noen ganger kan det se grått eller brunt ut.
Så før vi kan forstå hvorfor havet ofte ser blått ut, må vi først forstå hva en farge egentlig er. Farge er ikke noe som bare finnes inni ting. Farge er det som skjer når lys treffer noe, og en del av lyset blir sendt tilbake til øynene våre. Det er derfor vi trenger lys for å se farger. I et helt mørkt rom finnes fortsatt alle tingene rundt oss, men uten lys som kan reflekteres tilbake til øynene våre, blir fargene nesten borte.
Sollys ser hvitt ut, men hvitt lys er en blanding av mange typer lys. I fysikk, altså læren om hvordan verden fungerer, sier vi at lys kan ha ulike bølgelengder, altså hvor tett eller langt fra hverandre “bølgene” i lyset er, og det er det som bestemmer hvilken farge øynene våre ser, og øynene våre tolker dem som forskjellige farger, som rødt, grønt og blått. Når lys treffer en ting, kan tre ting skje samtidig: noe lys reflekteres og spretter tilbake, noe blir absorbert, altså spises opp av tingen, og noe kan transmitteres, altså gå gjennom, hvis tingen er gjennomsiktig.
Det vi ser som “fargen” til en ting, handler om hvilke bølgelengder som faktisk ender opp med å nå øynene våre. En ting ser ofte lys ut hvis den reflekterer mye lys, og mørk hvis den absorberer mye. Hvis en ting reflekterer mer av noen bølgelengder enn andre, oppfatter vi den som farget. En banan ser for eksempel gul ut fordi den reflekterer mye lys som vi oppfatter som gult, mens mer av andre bølgelengder blir absorbert.
Det vi ser, avhenger altså både av lyset som sendes ut, hva som skjer med det underveis, og hvordan øynene våre tolker det. Når vi har forstått det, har vi nøkkelen vi trenger for å undersøke hva som skjer når lys møter noe så stort og dypt som havet.
Farger og bølgelengder
Hvorfor er kranvann gjennomsiktig, men havet blått?
Vann i et lite glass ser som regel helt klart ut. Du kan se gjennom det uten at det ser blått ut, og det er fordi lyset bare trenger å reise gjennom et tynt lag vann før det kommer ut igjen. På en så kort reise rekker ikke vannet å påvirke lyset særlig mye på en måte vi legger merke til, og derfor oppfatter vi vannet som gjennomsiktig.
Havet er en helt annen størrelse. Når du ser utover, ser du ikke bare på en tynn stripe vann. Lyset som når øynene dine har ofte reist langt ned i vannet og bortover før det kommer tilbake. Når lyset må reise langt gjennom vann, får vannet mange flere sjanser til å endre seg underveis. Det gjør at store mengder vann kan se farget ut, selv om en liten mengde vann ser klar ut.
En sammenligning kan gjøre det lettere å se for seg. En bitteliten dråpe saft kan synes tydelig i et lite glass med vann, men den samme dråpen forsvinner i et badekar fordi alt blir så mye større og mer utblandet. Poenget er at mengde betyr noe for hva vi klarer å legge merke til. I havet blir det som skjer med lyset tydeligere fordi lyset har en mye lengre vei å gå.
Vann absorberer litt av lyset, og blått blir igjen lengst
Sollys er en blanding av mange farger. Når sollyset går ned i vann, begynner vannet å absorbere noe av lyset. Absorbere betyr at lyset blir tatt opp i vannet og ikke kommer videre på samme måte. Det viktigste her er at vann ikke absorberer alle farger like mye. Lys som vi oppfatter som rødt og gult blir vanligvis absorbert etter kortere avstand i vann, mens lys som vi oppfatter som blått kan reise lengre før det blir absorbert.
Når lyset har reist et godt stykke gjennom havet, er det derfor ofte mindre rødt og gult igjen i blandingen. Da blir lyset som kommer tilbake til øynene våre dominert av, altså det vi legger mest merke til, blått. Og når mer av det lyset som når oss er blått, ser havet blått ut. Det er ikke fordi havet er fylt med blå farge, men fordi vannet gradvis fjerner mer av noen farger enn andre når lyset reiser langt gjennom det.
Du kan se for deg at vannet fungerer litt som et fargefilter. Et filter slipper noe lettere gjennom og stopper noe tidligere. Når reisen er lang nok, blir forskjellen stor nok til at vi ser den som en tydelig farge. Og jo dypere det er jo mer vann må lyset gjennom, desto sterkere kan denne effekten bli, derfor kan dypt hav ofte se mørkere og mer intenst blått ut enn grunt vann nær stranden.
Himmelen hjelper også litt, men er ikke hele forklaringen
I tillegg påvirker omgivelsene det vi ser. Himmelen er ofte blå, og havoverflaten kan reflektere fargen fra himmelen tilbake til oss. Når sjøen er rolig, kan overflaten fungere mer som et speil, og da kan havet se ekstra blått ut fordi det speiler himmelen over. Det er samme grunn til at du kan se skyer i en stille dam.
Likevel er ikke speiling hele forklaringen. Havet kan fortsatt se blått ut når det er overskyet og himmelen er grå, og det kan se blått ut selv når det er bølger som bryter opp speilbildet. Det betyr at refleksjon fra himmelen kan forsterke blåfargen i noen situasjoner, men hovedgrunnen ligger i hva som skjer med lyset inne i vannet når det reiser langt gjennom havet. Himmelen kan hjelpe til, men vannet har sin egen effekt på lyset som gjør at blått ofte blir det vi ser mest av.
Hvorfor er havet noen ganger grønt, grått eller brunt?
Men, havet er ikke alltid blått. Noen dager kan det se grønt ut, andre dager grått, og noen steder kan det til og med se brunt ut. Det betyr ikke at havet har byttet “favorittfarge”. Det betyr at lyset møter andre ting i vannet, og da kommer det en annen type lys tilbake til øynene våre.
Når havet ser grønt ut, handler det ofte om bittesmå planter som flyter i vannet. De kalles planteplankton, og de er så små at du ikke ser dem én og én, men når det er mange av dem på samme sted, kan de påvirke fargen på vannet. Planteplankton har stoffer som hjelper dem å fange sollys, og det kan gjøre at mer grønt lys blir det som dominerer når lyset kommer tilbake til oss. Da kan havet se grønnere ut, litt som om naturen har blandet i en grønn tusj.
Når havet ser brunt ut, er det ofte fordi det er små biter av jord i vannet. Det kan være sand, leire eller slam som er virvlet opp fra bunnen. Etter kraftig regn kan elver og bekker skylle med seg jord ut i sjøen, og da blir vannet mer uklart og kan få en brun farge. Som om naturen har brukt en pinne og virvlet opp bunnen, så vannet blir blandet med det som egentlig lå og hvilte der nede.
Grått hav kan komme av flere ting, men bølger og skum er en viktig del. Når det blåser og bølgene lager mye hvitt skum, blir overflaten full av små bobler som sprer lyset i mange retninger. Da kan havet se lysere ut, mindre tydelig blått, og mer grått eller melkeaktig. Og hvis himmelen samtidig er grå, kan det også påvirke hvordan hele havet ser ut, fordi lyset som kommer ovenfra allerede er mindre fargerikt enn på en klar dag.
Dybden spiller også inn. Dypere vann, som jeg nevnte i sta, kan se mørkere ut fordi lyset ikke når like langt ned, og fordi det er mindre lys som kommer tilbake fra dypet. I fjorder kan fargen variere ekstra mye, fordi vannet kan være en blanding av salt sjøvann og ferskvann fra elver, og fordi det ofte finnes både strømmer, partikler og ulikt dyp på korte avstander. Derfor kan du se at en fjord kan være blå noen steder, grønn andre steder, og nesten grå i en vik, alt på samme dag.
Utfordringer
Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.
Utfordring 1: Fyll et stort, gjennomsiktig glass eller en bolle med vann og hold det opp mot et hvitt ark eller en lys vegg. Se gjennom vannet på arket først når glasset bare er litt fylt, og så når det er helt fullt. Legg merke til om det ser helt likt ut, eller om vannet får en svak fargetone når det er mer vann å se gjennom.
Utfordring 2: Ta en bolle med vann og hold et blått ark eller noe blått over bollen, og se hva som speiler seg i vannet. Prøv så med et hvitt ark eller noe mørkt. Til slutt kan du lage bølger med hånda og se hvordan speilbildet forandrer seg når vannet ikke er stille lenger.
På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår
Oppsummering
Så, hvorfor er havet blått når vannet i krana er gjennomsiktig. Et lite glass vann ser klart ut fordi lyset bare skal en kort vei gjennom vannet, og da merker vi nesten ikke at vann faktisk påvirker lyset. I havet må lyset reise mye lengre, og på den lange reisen absorberer vannet mer av rødt og gult lys enn av blått, så det er ofte det blå lyset som kommer tilbake til øynene våre. Himmelen kan også gjøre havet enda blåere når den speiler seg i rolig sjø, men det er ikke hele forklaringen, for havet kan være blått også når himmelen er grå. Og noen ganger er havet grønt, brunt eller grått fordi det finnes alger, sand, leire, skum og bølger som endrer hvilke lysfarger som kommer tilbake til øynene våre, etter reisen gjennom vannet.
Kommentarer