Episode 11: Hva er energi?

I dag kommer spørsmålet fra lytteren Kasper, som er fem år. Og Kasper er en sånn type som liker å forstå hvordan ting henger sammen. Så han sendte meg spørsmålet: Hva er energi?

Og bare så du vet det, Kasper: Jeg skjønner veldig godt at du spør. For ordet “energi” brukes til utrolig mye forskjellig. Vi sier det om hvordan vi føler oss; “Jeg har så mye energi, jeg kan ikke gå å legge meg nå”. Og vi sier det om mat, vi sier det om strøm som vi lader telefoner og biler med, vi sier det om varme, og vi sier det om stemning og humør, “i dette rommet var det god energi, alle er så glade” 

Så hvis du er et barn som prøver å få verden til å henge sammen, kan ordet energi føles litt… hmm.. Stort? Og det er det virkelig. Og derfor, i denne episoden, skal jeg gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre. Jeg skal faktisk svare på spørsmålet med en gang. Med en enkel setning. Som du nå sikkert tenker er helt tullete, hvordan er det i det hele tatt mulig, for jeg sa jo akkurat at dette spørsmålet er så utrolig stort. Og det er det. Men helt i bunn så er det allikevel en ganske simpel definisjon om du vil.. 

Energi er nemlig evnen til å gjøre en forandring. 

For eksempel å sette noe i bevegelse, varme noe opp, lage lys, lage lyd, eller få kroppen din til å jobbe.

Nå som vi har det som en grunnforståelse, så tror jeg at det blir lettere å forstå når vi nå skal snakke om noen av de ulike tingene vi bruker ordet energi om, og hvorfor ordet energi blir brukt om så mye forskjellig. 

Bevegelsesenergi, stillingsenergi, varmeenergi, kjemisk energi, elektrisk energi, magnetisk energi, elastisk energi, lydenergi, lysenergi, strålingsenergi, solenergi, vindenergi, vannkraftenergi, bølgeenergi, tidevannsenergi, geotermisk energi, kjerneenergi, atomenergi, gravitasjonsenergi, trykkenergi, bevegelsesenergi i kroppen, energi i mat, energi i kroppen, energi i batterier, energi i drivstoff, energilager, energiforbruk, energisparing, energioverføring, energiomforming, energioverskudd, energiunderskudd, energi-nivå, energiboost, energikick, energidrikk, energi i rommet, energi mellom mennesker, positiv energi, negativ energi, sosial energi, mental energi, emosjonell energi, fysisk energi, kreativ energi, stressenergi, spirituell energi.

Med så mye energi i verden må jeg nesten fokusere på det som er mest relevant i ditt liv. 

Energi i kroppen. Energi som varme og ild. Og energi som strøm. Og så til slutt litt mystisk energi. 

Energi aldri borte. 

Det første du må vite om energi er at energi blir ikke bare borte. Den flytter seg, og den kan bytte form. Men borte, det blir den ikke. 

Denne regelen er så viktig at den har fått et eget navn: energibevaringsloven. Og den ble ikke funnet opp av én person, men oppdaget litt og litt av flere smarte mennesker for veldig lenge siden. En av dem het Joule. Han gjorde forsøk som viste at når du lager bevegelse, kan det bli til varme. Og en annen som het Helmholtz var flink til å samle tankene og forklare regelen tydelig, så mange kunne forstå den.

Tenk på energi som LEGO. Du vet LEGO-klosser som du kan bygge et hus med én dag, og så ta de fra hverandre for så å bygge en dinosaur neste dag? Klossene kan bli til noe helt nytt, men de forsvinner ikke. Du bare tar dem fra hverandre og bygger på en ny måte.

Energi er litt sånn. Den kan være “bygget” som bevegelse, og så kan den bygges om til varme. Eller den kan være “bygget” som strøm, og så blir den til lys og lyd.

Vi kan også bruke et annet bilde: Energi er som penger du kan veksle. Hvis du har en hundrelapp, kan du bytte den til ti tiere. Du har ikke mistet penger, de har bare byttet form. Og hvis du bruker penger til å kjøpe en is, så er ikke pengene borte fra verden. De har bare flyttet seg til noen andre.

Slik er det med energi også: Den kan flytte seg. Når du står ved et bål og kjenner varmen på kinnet, har energi flyttet seg fra bålet og inn i deg. Når du lader en mobil, flytter energien seg fra stikkontakten, gjennom laderen, og inn i batteriet.

Og når du løper rundt i full fart, bruker kroppen din energi til bevegelse. Men etterpå blir du varm og kanskje litt svett. Hvorfor det? Fordi noe av energien som ble brukt til å løpe, ble “bygd om” til varme inni kroppen din.

Kroppen sin energi

Nå starter vi med den energitypen jeg tror du kjenner aller best. Energi i kroppen din. Har du noen gang hørt uttrykket “Uten mat og drikke, duger helten ikke”? Vet du hva det betyr? Vel, altså, for at du, som her er helten, skal fungere, så må du ha mat og drikke. Og det er fordi det er mat og drikke som er kroppen sitt drivstoff. Altså, det er kroppen sin energi. Så, om du ikke spiser eller drikker over en periode vil ikke du ha krefter til å gjøre noen ting. Om vi husker tilbake til episoden om sunn mat, så bruker kroppen først og fremst karbohydrater som energi, det får vi fra, ris, pasta, epler, brød, gulrøtter og veldig mye annet, inkludert sjokolade. Men kroppen trenger også energi fra fett og proteiner som vi finner i kjøtt, fisk, belgfrukter, avokado, melk, yoghurt og oljer, også sjokolade. Om vi ikke tilfører energi i form av mat til kroppen, vil vi først og fremst bli sulte, som er kroppen som sier “Hallo… hvor er energien min?” men deretter begynner kroppen å ta energi fra lagrene du har i kroppen. Men uansett hvor mye energi man har lagret i kroppen, vil kroppen allikevel trenge fersk energi fra mat etterhvert, så det er viktig å spise jevnlig, om ikke vil du bli veldig sliten og syk. 

Nå tenker du kanskje, men når jeg spiser masse mat så blir jeg ofte trøtt etterpå. Så hvordan gir det meg da energi. Og det er veldig interessant, for da merker du at “energi” ikke bare handler om hvor mye du putter inn, men også om hva kroppen må gjøre med det du har puttet inn.

Når du har spist mye, setter kroppen i gang en stor jobb med å dele opp maten og gjøre den om til drivstoff, altså energi, den kan bruke. Det er litt som om kroppen åpner en stor pakke og begynner å sortere alt inn i riktige skuffer. Da kan du bli litt roligere og tyngre i kroppen, og noen blir faktisk ganske trøtte. Det betyr ikke at maten ikke gir energi. Det betyr at kroppen bruker litt av kreftene sine på å gjøre maten om til energi som kan brukes videre.

Og så finnes det en annen ting som kan gjøre at du plutselig føler deg full av energi, selv om du ikke har spist på lenge. Det er det jeg kaller turboknappen.

Når noe er skikkelig spennende, som et spill der du må følge med hele tiden, en serie som er litt skummel eller utrolig spennende, eller bare noe som gjør at du blir kjempegira, da kan kroppen skru på et eget “klar for action”-system. Kroppen kan slippe ut stoffer som heter adrenalin og noradrenalin. De gjør deg mer våken og mer klar. Parat om du vil. Og noen ganger kan kroppen også bruke et stoff som heter kortisol, som hjelper kroppen å hente fram mer drivstoff fort, så du kan holde det gående. Det er et stoff voksne kjenner veldig godt til, for det dukker opp når vi er stressa. 

Disse stoffene som kroppen produserer når vi må ha skikkelig fokus er på en måte kroppens “sportsmodus” som på en bil. Du har ikke plutselig fylt mer bensin på tanken, men motoren blir skrudd opp, og alt går på en måte raskere. Og da kan det kjennes ut som om du har masse energi, selv om kroppen egentlig hadde hatt godt av både mat og hvile.

Og derfor kan disse stoffene gjøre det vanskelig å sovne. For når kroppen er i turbomodus, er den ikke i “sovemodus”. Den er klar for mer. Og i tillegg kan skjermer gjøre det enda vanskeligere, fordi lyset fra skjermen kan fortelle kroppen at det fortsatt er “dag”, selv om det er natt. Da kan kroppen lage mindre av noe som heter melatonin, som er natt-signalet som kroppen lager for å hjelpe deg å bli søvnig.

Og her kommer søvn inn som en veldig viktig del av energihistorien. Søvn er ikke bare en pause. Søvn er mer som service på verksted. Om vi nå skal fortsette å sammenligne oss selv med en bil. Når du sover, jobber kroppen og hjernen i bakgrunnen: de rydder, reparerer, sorterer, og gjør deg klar til neste dag. Hvis du sover for lite, kan du føle deg tom for energi selv om du spiser helt greit. Du fungerer ok, men du kan for bli grinete, og ha vanskelig for å håndtere følelser og vanskelige situasjoner i hverdagen. 

Så det vi kaller energi i kroppen, er fortsatt det samme som definisjonen vi startet med: evnen til å få noe til å skje. Mat gir deg drivstoffet som kan bli til varme, bevegelse og tenking. Søvn gjør at kroppen klarer å bruke drivstoffet smart. Og turboknappen kan gjøre deg full av energi og klar til action, en stund, selv om kroppen egentlig kanskje hadde trengt å spise eller sove.

Energi som varme

Nå skal vi snakke mer om en annen type energi som du kan føle, nemlig varme. Før vi skal snakke om varme fra for eksempel ild skal vi først fortsette å snakke litt mer om kroppen. 

Selv når du sitter helt stille, lager kroppen varme hele tiden. Hjertet ditt banker, lungene puster, hjernen tenker, og inni kroppen skjer det masse små jobber som aldri tar pause, selv om du absolutt ikke trenger å tenke på at det skjer. Alle de jobbene bruker energi, og noe av den energien blir til varme. Men kroppen prøver hele tiden å holde en stabil kroppstemperatur. Det er fordi organene og alle jobbene som foregår inne kroppen fungerer best da. Det styres av hjernen, hovedsakelig fra et område som heter hypotalamus, som virker som en termostat. Når du blir kald, kan kroppen lage mer varme ved skjelving og spare varme ved å trekke blodet bort fra hud og fingre, for å sørge for at organene dine ikke også skal fryse. Men når du blir varm, kvitter den seg med varme. Når du løper, hopper eller leker, skrur kroppen opp tempoet. Muskler jobber hardere, og da blir det mer varme. Det er litt som når du gnir hendene fort mot hverandre: jo mer du jobber, jo varmere blir det. Og hvis du jobber lenge nok, må kroppen bli kvitt litt av varmen, ellers blir den for varm. Da kan du begynne å svette. Og det hjelper kroppen kjøle seg ned igjen. 

Så varmen i kroppen er et veldig tydelig eksempel på det vi startet med: energi gjør en forandring. Energi fra maten kan bli til bevegelse, men nesten alltid blir noe også til varme. Og nå, når vi har kjent varmen i kroppen, er det lettere å forstå varme utenfor kroppen også, som varme fra en vedkubbe som brenner og blir til flammer og glød.

Tenk på en vedkubbe. Hvis du bare ser på den, ser den jo ganske kjedelig ut. Den ligger der og er brun og hard, og den gjør ingenting. Men inni den vedkubben ligger det faktisk masse energi gjemt. Når du tenner på vedkubben, og lager et bål, skjer det en stor forandring. Energien som var lagret inni veden, blir gjort om til to ting du kan legge merke til med én gang: varme og lys. Flammene lyser, så du kan se ansikter og steiner og kanskje marshmallows, og varmen varmer deg, så du slipper å fryse.

Og det er her energibevaringsloven blir så lett å forstå, for du kan nesten følge energien med øynene. Før var energien “gjemt” inni vedkubben. Så, når bålet brenner, er den ikke lenger gjemt. Nå er den blitt til varme som sprer seg, og lys som skinner.

Men varme er litt ekstra spennende, for varme kan nemlig flytte seg. Den kan reise.

Du har sikkert prøvd det: Du holder hendene litt nær bålet, og så kjenner du at det prikker litt, og så blir det varmere og varmere. Det er ikke fordi hendene dine plutselig lager varme av seg selv. Det er fordi energi flytter seg fra bålet, gjennom lufta, og inn i hendene dine. 

Og hvis du tar to skritt bakover, merker du at det blir kaldere igjen. Ikke fordi bålet sluttet å ha energi, men fordi du er lenger unna, så mindre av energien treffer deg. Energien har spredt seg utover i rommet eller ute i lufta, og da blir det mindre varme til akkurat deg.

Og så er det en ting til som er litt viktig: Når noe blir til varme, er det ofte litt vanskeligere å “samle det igjen” til noe ordentlig nytt, som bevegelse eller lys. Varme er litt som glitter. Hvis du har glitter i en boks, er det lett å holde kontroll på det. Men hvis du kaster glitter utover et helt gulv, er det nesten umulig å få tak i hvert eneste lille korn igjen. På samme måte kan energi bli til varme og spre seg utover, og da er den fortsatt der, men den er mer fordelt.

Så et bål er egentlig en kjempefin energihistorie: Energi som var lagret inni treet, blir sluppet fri og blir til varme og lys. Og varmen reiser fra bålet og inn i kroppen din og ut i lufta.

Energi i form av strøm. 

En annen form for energi du også kjenner godt til, for vi har hatt en hel episode om den tidligere, er elektrisitet. Vi vet at det finnes to typer: statisk elektrisitet og elektrisk strøm. Og selv om det også er energi i statisk elektrisitet, skal vi i dag fokusere på den typen du møter mest i hverdagen: elektrisk strøm.

Elektrisk strøm er, som du kanskje husker, når de bittesmå elektronene, som vi så for oss som små maur, beveger seg i en jevn marsj gjennom en ledning. Når de kommer fram til en lampe, lyser den. Energien i strømmen skapte altså en forandring, den slo på lampa.

Hjemme i huset kan strøm nesten føles som vann i springen: du trykker, og så kommer den. Men den må jo lages et sted først, og sendes helt fram til huset ditt.

Noen steder lages strøm av fornybar energi, som vannkraft, vindkraft og solenergi. Det betyr at energien hentes fra noe naturen fyller på hele tiden. I Norge er vannkraft veldig vanlig: vann som renner, får turbiner, altså et hjul med blader, litt som en stor vifte, som vannet dytter rundt. Når turbinen snurrer, blir bevegelsen gjort om til elektrisk energi som sendes i ledninger hjem til oss.

Fornybar energi er noe veldig mange liker fordi den kan gi oss strøm fra kilder som ikke går tom i naturen, som vann, vind og sol. Men det er også viktig å være ærlig: det skjer ikke uten konsekvenser. Vannkraft forandrer elver og natur, vindmøller tar plass og kan påvirke dyr og landskap, og solceller må lages av materialer som må hentes og bearbeides. Så det handler om å velge løsninger som gjør minst mulig skade, og det er ikke alltid helt enkelt. Og folk er ikke alltid helt enige om hva som er best. 

Det vi brukte før vi fant ut av fornybar energi, kalles fossil energi, og det er olje, gass og kull. Vi bruker fremdeles masse av dette. Det er drivstoff som har ligget lagret i jorda i utrolig lang tid, laget av gamle rester fra planter og dyr som ble presset sammen i millioner av år. Derfor går det også tomt, for vi tar opp dette betydelig mye raskere enn naturen klarer å lage nytt.

Når vi brenner fossil energi som drivstoff for å få strøm, varme eller få biler til å kjøre, slippes det ut gasser, særlig karbondioksid, som kan forandre jorda vår. Derfor prøver mange land å bruke mindre fossil energi og mer fornybar energi.

Men nå som vi kan litt om dette er det viktig å påpeke at drivstoff ikke er strøm i seg selv. Men det er energi. Kjemisk energi. Men drivstoff kan bli til strøm, hvis vi har en maskin som bygger energien om. Som en nødgenerator. En nødgenerator er en maskin som kan lage strøm hvis strømmen i en viktig bygning, som et sykehus, plutselig går. Mange nødgeneratorer går på diesel, som er en form for fossilt drivstoff. Da skjer det en energireise: energien i diesel blir først til bevegelse i en motor, og så blir den bevegelsen gjort om til elektrisk strøm i generatoren, som kan sendes inn i bygningen. 

Det samme gjelder biler. En bil med bensin eller diesel bruker kjemisk energi i drivstoffet som blir bygd om til bevegelse i hjulene, og også en del varme. En elbil bruker elektrisk energi fra et batteri som blir bygd om til bevegelse. I en senere episode skal vi snakke mer om fordelene og ulempene med de ulike typene biler, for det spørsmålet har jeg allerede mottatt, så vi tar mer om det da. 

Tror du på spøkelser?

Tror du på spøkelser? Noen barn svarer nok “JA!” med én gang, mens andre helt sikkert sier “nei”. Og noen av dere sier kanskje: “Jeg vet ikke…” Noen ganger, når det er mørkt, kan du kanskje føle noe rundt deg. Du blir ekstra stille. Du lytter. Kanskje hjertet slår litt fortere. Kanskje du får gåsehud. Og så begynner hjernen å jobbe. Hjernen din er som en detektiv som alltid prøver å finne en forklaring. Kanskje tenker du at det er et monster eller et spøkelse der.

Jeg personlig tror verken på monster eller spøkelser, men det er mange andre som gjør det. Og selv om ikke jeg tror på det, så skal ikke jeg si med 100 % sikkerhet at det ikke er noen som helst sjanse for at jeg kan ta feil. For det er helt mulig at jeg tar feil her.

Men hva har dette med energi å gjøre da? Jo… fordi når folk snakker om spøkelser, snakker de ofte om “energi” på en helt annen måte enn vi gjør i naturfag. Altså det faget der vi prøver å forstå naturen ved å undersøke, teste og måle ting, som varme, lys og strøm.

I en mer holistisk måte å tenke på, altså en måte å tenke på som handler om hele mennesket samtidig, kroppen og følelsene og tankene våre, bruker noen ordet energi som et veldig praktisk ord for hvordan noe kjennes. Når de sier: “Det er rar energi her inne,” så mener de ofte at de blir urolige, eller at stemningen blant menneskene føles spent. Og når de sier: “Jeg får god energi av henne,” så mener de ofte at de blir roligere, tryggere eller gladere av å være sammen med den personen.

Noen tror også at mennesker har en usynlig “glød” rundt seg, som andre kan merke. Og noen prøver å hjelpe andre til å roe seg ved å bruke rolige hender, rolig pust og en trygg stemme, slik at kroppen går fra “alarm” til “rolig”. De kan kalle det å “jobbe med energi”, men det de ofte ser etter er veldig konkret: at pusten roer seg, skuldrene senker seg, og at det føles tryggere inni deg.

Så her er et trygt skille å huske: Når vi snakker om energi i naturfag, mener vi energi som vi kan måle, som varme, lys og strøm. Men når noen snakker om energi i en holistisk og litt mystisk betydning, handler det mer om opplevelser, stemning og hvordan kroppen reagerer. 

Så den følelsen du kan få i mørket, hvor du kanskje tenker at det er et spøkelse der, den følelsen kan være helt ekte, for det er den energien du skaper i kroppen din som er skummel. Ofte kommer den fordi hjernen din, den detektiven, prøver å forstå det den ikke helt får sett eller forklart, mørke skygger, små lyder og forventninger. Og når du ikke har alle svarene, kan hjernen velge en skummel forklaring først, bare for å være på vakt, for å passe på deg. 

Nå skal vi gjøre noe gøy! Test en eller begge disse morsomme utfordringene hjemme.

Utfordring 1: Hold hånda helt foran en høyttaler mens en voksen spiller en sang med mye bass. Du kan også prøve rett fra mobilen eller en ørepropp, ved å holde en finger forsiktig foran der lyden kommer ut. Hva kjenner du?

Utfordring 2: Gni hendene hardt og fort mot hverandre i ti sekunder, stopp og kjenn etter varmen. Prøv én gang til med en genser eller et håndkle mellom hendene. Hvorfor tror du det føltes annerledes?

På hvorfordetdamamma.no finner du alt du trenger: hva du skal gjøre, hva du trenger for å gjøre det, og det er forklart hva du lærer underveis, og der finner du også forslag til sanger dere kan teste bass-utfordringen med. Og har du lyst, kan du ta et bilde eller en liten video når du prøver utfordringene, og så kan en voksen du bor med sende det inn til oss på nettsiden vår www.hvorfordetdamamma.no

Så, hva er egentlig energi? Vel, i dag har vi først og fremst lært en definisjon på hva energi er: Evnen til å gjøre en forandring, å få noe til å skje.

Og vi har sett at det kan se helt forskjellig ut i hverdagen. Når du spiser, får kroppen drivstoff som kan bli til krefter i beina, tanker i hodet og varme i kroppen. Når du løper, blir du varm, fordi energi som ble brukt til bevegelse også blir til varme. Når en vedkubbe brenner, blir energien som var gjemt i veden til lys og varme som kan reise gjennom lufta og varme hendene dine. Og når du slår på en bryter, reiser energien som elektrisk strøm gjennom ledninger, og så blir den til lys i en lampe eller lyd i en høyttaler. 

Vi har også lært at ordet “energi” noen ganger brukes på en annen måte enn i naturfag, nemlig som et ord for stemning og hvordan det kjennes inni deg. Og hvis du blir litt urolig i mørket, kan den følelsen være helt ekte i kroppen – fordi hjernen din jobber ekstra hardt for å forstå lyder, skygger og ting du ikke får sett ordentlig, og da setter den deg litt i “vaktmodus” for å passe på deg. Vi har også lært at ordet “energi” noen ganger brukes på en helt annen måte, som et ord for stemning og følelser og en mystisk verden vi ikke kan måle eller være helt sikre på at eksisterer.

I denne episoden av «Hvorfor det da, mamma?» finner vi ut hva energi er, og ser hvordan den kan bli til krefter i kroppen, varme fra ild og strøm som blir til lys og lyd.